Hosea 11:1–12
11 «Da Israel var gutt,* elsket jeg ham,+ og fra Egypt kalte jeg min sønn.+
2 De* kalte på dem.+ I samme grad gikk de bort fra dem.*+ Til Bạ’al-bildene* begynte de å ofre,+ og for de utskårne bildene begynte de å frambringe offerrøyk.+
3 Men jeg — jeg lærte Ẹfraim å gå,+ idet jeg tok dem på mine* armer;+ og de erkjente ikke at jeg hadde helbredet dem.+
4 Med jordmenneskets* reip fortsatte jeg å dra dem, med kjærlighetens snorer,+ slik at jeg for dem ble som de som løfter et åk av deres kjever,+ og varsomt brakte jeg føde til hver enkelt.+
5 Han skal ikke vende tilbake til Egypts land, men Assyria skal være hans konge,+ for de ville ikke vende om.+
6 Og et sverd skal visselig virvle rundt i hans byer+ og gjøre ende på hans bommer og fortære+ på grunn av deres råd.*+
7 Og mitt folk er tilbøyelig til å være troløst mot meg.+ Og høyere opp* kaller de det;* men ingen i det hele tatt hever seg opp.*
8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Ẹfraim?+ Hvordan kan jeg overgi deg, Israel?+ Hvordan kan jeg gjøre deg lik Ạdma?+ Hvordan kan jeg la deg bli som Sẹbojim?+ Mitt hjerte har forandret seg i meg;+ samtidig er all min medynk blitt opptent.
9 Jeg skal ikke gi uttrykk for min brennende vrede.+ Jeg skal ikke ødelegge Ẹfraim igjen,+ for jeg er Gud*+ og ikke et menneske,* Den Hellige i din midte;+ og jeg skal ikke komme med opphisselse.
10 Etter Jehova skal de vandre.+ Som en løve skal han brøle;+ for han skal brøle,+ og sønner skal komme skjelvende fra vest.+
11 Som en fugl skal de komme skjelvende fra Egypt,+ og som en due fra Assyrias land;+ og jeg skal i sannhet la dem bo i sine hus,» lyder Jehovas utsagn.+
12 «Med løgn har Ẹfraim omringet meg,+ og med svik Israels hus. Men Juda streifer ennå omkring med* Gud,*+ og overfor Den Aller Helligste* er han pålitelig.»*
Fotnoter
^ El.: «en ung mann».
^ «De», MSyVg; LXX: «Jeg».
^ «fra dem (fra deres ansikt)», MTVg; LXXSy: «fra meg (fra mitt ansikt)».
^ El.: «Til Ba’alene». Hebr.: labBe‛alịm; gr.: tois Baalịm; lat.: Bạalim.
^ «mine», i overensstemmelse med LXXSyVg; M: «hans»; el.: «noens»; el.: «ens».
^ El.: «menneskets». Hebr.: ’adhạm.
^ El.: «planer».
^ «hever seg opp». El.: «opphøyer». Jf. 2Mo 15:2 og Sl 145:1, hvor det samme hebr. verbet forekommer. Det var ingen som opphøyde Gud.
^ I M er både «det» og «folk» hankj.
^ «Gud». Hebr.: ’El; lat.: Dẹus.
^ El.: «en mann». Hebr.: ’isj; gr.: ạnthropos; lat.: họmo.
^ El.: «vandrer ennå med».
^ «Gud». Hebr.: ’El.
^ «Den Aller Helligste». Hebr.: Qedhosjịm, flt. av qadhọsj, «hellig», majestetsflt. ifølge GK, § 124 h. Jf. fotnoter til Ord 9:10 og 30:3.
^ El.: «ja med Den Aller Helligste, som er pålitelig».
