Hosea 2:1–23

2  SI til DERES brødre: ’Mitt folk!’*+ og til DERES søstre: ’Du kvinne som er blitt vist barmhjertighet!’*+  Før en rettssak mot DERES mor;+ før en rettssak, for hun er ikke min hustru,*+ og jeg er ikke hennes mann.*+ Og hun bør fjerne sin utukt foran sitt ansikt og sine ekteskapsbrudd mellom sine bryster,+  for at jeg ikke skal kle henne naken+ og rett og slett stille henne fram som på den dagen hun ble født,+ og la henne bli lik en ødemark+ og gjøre henne lik et vannløst land+ og la henne dø av tørst.+  Og mot hennes sønner skal jeg ikke vise barmhjertighet,+ for de er utukts sønner.+  Deres mor har jo drevet utukt.+ Hun som gikk gravid med dem, har handlet skammelig,+ for hun har sagt: ’Jeg vil gå etter dem som lidenskapelig elsker meg,+ dem som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og mitt drikke.’+  Derfor, se, jeg innhegner din vei med torner; og jeg vil sette opp en steinmur mot henne,+ slik at hun ikke finner sine egne stier.+  Og hun kommer med sikkerhet til å løpe etter sine lidenskapelige elskere, men hun skal ikke innhente dem;+ og hun kommer sannelig til å lete etter dem, men hun skal ikke finne dem. Og hun blir nødt til å si: ’Jeg vil gå og vende tilbake til min mann,+ den første,+ for jeg hadde det bedre den gang enn nå.’+  Men hun erkjente ikke+ at det var jeg som hadde gitt henne kornet+ og den søte vinen og oljen, og at jeg hadde latt henne få sølv i overflod, og gull, som de gjorde bruk av for Bạ’al.*+  ’Derfor skal jeg vende om* og i sannhet ta bort mitt korn i dets tid og min søte vin i dens faste tid,+ og jeg vil rive bort min ull og mitt lin som skulle dekke hennes nakenhet.+ 10  Og nå skal jeg blotte hennes kjønnsdeler for øynene på hennes lidenskapelige elskere,+ og det vil ikke være noen mann* som kan rive henne ut av min hånd.+ 11  Og jeg skal i sannhet la all hennes jubel,+ hennes høytid,+ hennes nymåne+ og hennes sabbat og alle hennes festtider opphøre. 12  Og jeg vil legge hennes vinranke+ og hennes fikentre øde,+ dem som hun har sagt dette om: «De er en gave til meg, som mine lidenskapelige elskere har gitt meg»; og jeg vil gjøre dem til en skog,+ og markens ville dyr skal i sannhet fortære dem. 13  Og jeg vil kreve henne til regnskap+ for dagene med Bạ’al-bildene,*+ som hun stadig frambrakte offerrøyk for,+ da hun stadig pyntet seg med sin ring og sitt smykke+ og gikk etter sine lidenskapelige elskere,+ og jeg var den hun glemte,’+ lyder Jehovas utsagn. 14  ’Derfor, se, jeg overtaler henne, og jeg vil få henne til å gå ut i ødemarken,+ og jeg vil tale til hennes hjerte.+ 15  Og fra da av vil jeg gi henne hennes vingårder+ og Ạkor-lavsletten*+ som en inngang til håp; og der skal hun i sannhet svare som i sin ungdoms dager+ og som på den dag da hun drog opp fra Egypts land.+ 16  Og det skal skje på den dagen,’ lyder Jehovas utsagn, ’at du skal kalle meg «min mann»,* og du skal ikke lenger kalle meg «min eier».’*+ 17  ’Og jeg vil fjerne Bạ’al-bildenes navn fra hennes munn,+ og de skal ikke lenger bli husket* ved sitt navn.+ 18  Og for dem skal jeg på den dagen i sannhet slutte en pakt i forbindelse med markens ville dyr+ og himlenes flygende skapninger og jordens kryp, og buen og sverdet og krig skal jeg bryte i stykker og fjerne fra landet,+ og jeg vil la dem legge seg ned i trygghet.+ 19  Og jeg vil ved forlovelse binde deg til meg til uavgrenset tid,+ og jeg vil ved forlovelse binde deg til meg i rettferdighet og i rett og i kjærlig godhet* og i barmhjertighet.+ 20  Og jeg vil ved forlovelse binde deg til meg i trofasthet; og du skal i sannhet kjenne Jehova.’*+ 21  ’Og det skal skje på den dagen at jeg skal svare,’ lyder Jehovas utsagn, ’jeg skal svare himlene, og de på sin side skal svare jorden;+ 22  og jorden på sin side skal svare kornet+ og den søte vinen og oljen; og de på sin side skal svare Jịsre’el [’Gud skal så sæd’].+ 23  Og jeg skal sannelig så henne lik sæd for meg på jorden,+ og jeg vil vise barmhjertighet mot henne som ikke ble vist barmhjertighet,*+ og jeg vil si til dem som ikke er mitt folk:* «Du er mitt folk»;+ og de* på sin side skal si: «Du er min Gud.»’»*+

Fotnoter

Bokst.: «Hun er blitt vist barmhjertighet.» Hebr.: ruchạmah.
«Mitt folk!» Hebr.: ‛ammị.
«hennes mann». Hebr.: ’isjạh.
El.: «min kvinne». Hebr.: ’isjtị.
El.: «som de gjorde til en ba’al (et Ba’al-bilde)».
El.: «handle annerledes».
«og . . . mann». Hebr.: we’ịsj.
El.: «Ba’alene». Hebr.: habBe‛alịm; gr.: ton Baalịm; lat.: Bạalim.
El.: «Akor-dalen». «Akor» betyr «bannlysning; vanskeligheter».
El.: «min ektemann». Hebr.: ’isjị.
El.: «min ba’al». Hebr.: ba‛lị.
El.: «nevnt».
El.: «og i lojal kjærlighet». Hebr.: uvechẹsedh.
«kjenne Jehova», MLXXSy; Vg og ca. 45 hebr. hss.: «kjenne (erkjenne; vite) at jeg er Jehova».
«henne som ikke ble vist barmhjertighet». Hebr.: lo’ ruchạmah. Se fotn. til 1:6, «Lo-Ruhama».
El.: «til den (ham) som ikke er mitt folk». Hebr.: lelo’-‛ammị. Se fotn. til 1:9, «Lo-Ammi».
Bokst.: «det (han)», dvs. folket, hankj. ent. på hebr.
«min Gud». Hebr.: ’Elohai.