Hosea 5:1–15

5  «Hør dette, dere prester,+ og gi akt, Israels hus, og dere, kongens hus,+ lytt, for det er dere dommen gjelder; for en felle+ er dere blitt for Mịspa og som et nett spent ut over* Tạbor.+  Og i slakting* har de frafalne sunket dypt,+ og jeg var en formaning for dem alle.+  Jeg har selv kjent Ẹfraim,+ og Israel har ikke vært skjult for meg.+ For nå, Ẹfraim, har du behandlet kvinner som skjøger;+ Israel har gjort seg uren.+  Deres gjerninger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud,*+ for det er en utuktens ånd+ midt iblant dem; og Jehova har de ikke anerkjent.+  Og Israels stolthet har vitnet like opp i hans ansikt;+ og Israel og Ẹfraim, de blir brakt til å snuble i sin misgjerning.+ Juda har også snublet med dem.+  Med sitt småfe og med sitt storfe tok de til å gå og søke Jehova, men de kunne ikke finne ham.+ Han hadde trukket seg bort fra dem.  Mot Jehova selv har de handlet forrædersk,+ for det er fremmede sønner de er blitt fedre til.+ Nå skal en måned fortære dem sammen med deres andeler.+  BLÅS i horn*+ i Gịbea,+ i trompet* i Rạma! SETT i et krigsrop i Bet-Ạven+ — etter deg, Bẹnjamin!+  Ẹfraim, til forferdelse skal du bli på refselsens dag.+ Blant Israels stammer har jeg gjort kjent pålitelige ord.+ 10  Judas fyrster er blitt lik dem som flytter en grense.+ Over dem skal jeg utøse min heftige vrede som vann. 11  Ẹfraim er undertrykt, knust i rettferdighet,+ for han hadde besluttet seg for å vandre etter sin motstander.*+ 12  Og jeg var som møll*+ for Ẹfraim og som råttenskap for Judas hus. 13  Og Ẹfraim så sin sykdom og Juda sitt åpne sår.+ Og Ẹfraim begynte å gå til Assyria+ og sende bud til en stor konge.*+ Men selv ikke han var i stand til å helbrede dere,+ og han kunne ikke lege DERES åpne sår.+ 14  For jeg skal være som en ungløve for Ẹfraim+ og som en ungløve med manke for Judas hus. Jeg selv skal rive i stykker, og jeg skal gå av sted og bære bort, og det vil ikke være noen befrier.+ 15  Jeg skal gå, jeg vil vende tilbake til mitt sted inntil de bærer sin skyld;+ og de kommer i sannhet til å søke mitt ansikt.+ Når de er hardt trengt,+ kommer de til å søke meg.»+

Fotnoter

El.: «bredt ut over; kastet over».
El.: «nedslakting».
«sin Gud». Hebr.: ’Elohehẹm.
En rett trompet. Hebr.: chatsotserạh; forskjellig fra sjofạr, som var et krumt værhorn. Se 4Mo 10:2.
Hebr.: sjofạr.
«sin motstander», ved en tekstrettelse; M: «et bud»; LXXSy: «tomheter»; Vg: «skitt; urenhet».
Muligens: «forråtnelse». LXX: «uro; forvirring».
El.: «kong Jareb». Bokst.: «en konge [som] vil stride».