Hosea 7:1–16
7 «På den tiden da jeg ville helbrede* Israel,+ da blir Ẹfraims misgjerning virkelig avdekket,+ og Samạrias onde gjerninger;+ for de har øvd falskhet,+ og det er en tyv som kommer inn; en røverflokk stormer virkelig fram utenfor.+
2 Og de sier ikke til sitt hjerte+ at jeg vil komme all deres ondskap i hu.+ Nå har deres gjerninger omringet dem.+ Foran mitt ansikt er de nå kommet.+
3 Med sin ondskap får de kongen til å fryde seg, og med sine bedrag fyrster.+
4 Alle sammen er de ekteskapsbrytere,+ lik en ovn opphetet av en baker, som holder opp med å rake opp i varmen fra han har eltet deigen, og helt til den er syret.
5 På vår konges dag har fyrster gjort seg syke+ — det er voldsom harme som følge av vin.+ Han har rakt ut sin hånd sammen med spottere.
6 For de har ført sitt hjerte nær borttil, som til en ovn;+ det brenner i dem.+ Hele natten sover deres baker; om morgenen brenner ovnen* som med en flammende ild.+
7 De blir alle sammen hete som ovnen, og de likefram fortærer sine dommere. Deres konger er alle sammen falt;+ ingen blant dem roper til meg.+
8 Ẹfraim — med folkene blander han seg.+ Ẹfraim er blitt en rund kake som ikke er snudd over på den andre siden.+
9 Fremmede har fortært hans kraft,+ og selv har han ikke innsett det.+ Ja, de grå hår er blitt hvite på ham, men selv har han ikke innsett det.
10 Og Israels stolthet har vitnet like opp i hans ansikt,+ og de har ikke vendt tilbake til Jehova sin Gud;*+ heller ikke har de søkt ham på grunn av alt dette.+
11 Og Ẹfraim viser seg å være som en enfoldig due+ uten hjerte.*+ Til Egypt har de ropt;+ til Assyria har de gått.+
12 Hvilken vei de enn går, skal jeg spenne mitt nett ut over dem.*+ Som himlenes flygende skapninger skal jeg dra dem ned.+ Jeg skal tukte dem slik som det er meldt deres forsamling.+
13 Ve dem,+ for de har flyktet fra meg!+ Herjing over dem, for de har begått overtredelse mot meg! Og jeg selv gikk i gang med å løskjøpe dem,+ men de på sin side har talt løgn, ja mot meg.+
14 Og de ropte ikke til meg om hjelp av sitt hjerte,+ selv om de lå og hylte på sine senger. På grunn av sitt korn og sin søte vin fortsatte de å drive omkring;+ de fortsatte å vende seg mot meg.+
15 Og jeg for min del tuktet dem;+ jeg styrket deres armer,+ men mot meg fortsatte de å tenke ut det som var ondt.+
16 Og de tok til å vende tilbake, ikke til noe høyere;*+ de var blitt lik en slakk bue.+ For sverdet skal deres fyrster falle på grunn av sin tunges fordømmelse.+ Dette skal de spottes for i Egypts land.»+
Fotnoter
^ El.: «Hver gang jeg forsøker å helbrede».
^ Bokst.: «den», hankj. på hebr.; viser tilbake til «ovn», hankj. på hebr.
^ «sin Gud». Hebr.: ’Elohehẹm.
^ El.: «uten forstand»; el.: «uten et godt motiv». Hebr.: ’en lev.
^ El.: «skal jeg bre mitt nett ut over dem; skal jeg kaste mitt nett over dem».
^ «ikke til noe høyere». Bokst.: «ikke oppad», dvs. ikke til en opphøyd form for tilbedelse. Hebr.: lo’ ‛al.
