Hosea 9:1–17
9 «Fryd deg ikke, Israel.+ Juble ikke som folkene.+ For ved utukt har du gått bort fra din Guds side.+ Du har elsket skjøgelønnsgaver på alle treskeplassene for korn.+
2 Treskeplass og vinpresse før dem ikke,+ og den søte vinen viser seg å være en skuffelse for henne.+
3 De skal ikke bli boende i Jehovas land,+ og Ẹfraim skal vende tilbake til Egypt,+ og i Assyria skal de spise det som er urent.+
4 De skal ikke fortsette å utøse vin for Jehova.+ Og deres ofre vil ikke være til behag for ham;+ de er som sørgetidenes brød+ for dem; alle som spiser det, gjør seg urene. For deres brød er for deres egen sjel;* det kommer ikke inn i Jehovas hus.+
5 Hva skal dere gjøre på møtedagen og på Jehovas høytidsdag?+
6 For se, de blir nødt til å dra bort på grunn av herjing.+ Egypt skal samle dem;+ Mẹmfis*+ skal begrave dem. Deres attråverdige ting av sølv skal nesler ta i eie;+ tornete busker skal være i deres telt.+
7 De dager da oppmerksomheten blir rettet mot dem, skal komme;+ gjengjeldelsens dager skal komme.+ De som er av Israel, kommer til å vite det.+ Profeten kommer til å være dåraktig,+ den inspirerte uttalelses mann* vil bli vanvittig på grunn av din misgjernings omfang,+ ja, fiendskapet er stort.»
8 Ẹfraims vaktmann+ var hos min Gud.*+ Når det gjelder en profet,+ så er det en fuglefangers felle på alle hans veier;+ det er fiendskap i hans Guds hus.
9 De har sunket dypt med hensyn til å bringe ødeleggelse,*+ som i Gịbeas dager.+ Han skal komme deres misgjerning i hu;+ han skal rette sin oppmerksomhet mot deres synder.
10 «Som druer i ødemarken fant jeg Israel.+ Som tidligfikenen på et fikentre i dets begynnelse så jeg DERES forfedre.+ De gikk inn til Bạ’al-Pẹor,*+ og de begynte å vie seg til* skammeligheten,*+ og de ble avskyelige liksom det de elsket.+
11 Hva Ẹfraim angår: Som en flygende skapning flyr deres herlighet bort,+ slik at det ikke er noen fødsel og ikke noe svangert morsliv og ingen unnfangelse.+
12 For selv om de oppfostrer sine sønner, så vil jeg berøve dem barna, slik at det ikke er noe menneske igjen;+ for — ve også dem, når jeg vender meg fra dem!+
13 Ẹfraim, som jeg har sett som Tỵrus, plantet på en beitemark,+ ja, Ẹfraim er bestemt til å føre sine sønner ut til en som dreper.»+
14 Gi dem, Jehova, det du bør gi.+ Gi dem et morsliv som aborterer,+ og bryster som tørker inn.
15 «All deres ondskap var i Gịlgal,+ for der ble jeg nødt til å hate dem.+ På grunn av deres onde gjerninger skal jeg drive dem bort fra mitt hus.+ Jeg vil ikke fortsette å elske dem.+ Alle deres fyrster handler gjenstridig.+
16 Ẹfraim skal bli slått ned.+ Selve deres rot skal tørke bort.+ Ingen frukt skal de bære.+ Og dersom de føder, vil jeg rett og slett la deres morslivs attråverdige frukt dø.»+
17 Min Gud*+ skal forkaste dem, for de har ikke lyttet til ham,+ og de skal bli flyktninger blant nasjonene.+
Fotnoter
^ El.: «for dem selv». Hebr.: lenafsjạm; gr.: tais psykhais autọn; lat.: ạnimae ipsọrum. Se tillegget, 4A.
^ «Memfis». Gr.: Mẹmfis; lat.: Mẹmphis; hebr.: Mof; T(aram.): leMafẹs; syr.: uMafes.
^ El.: «inspirasjonens mann». Bokst.: «åndens mann». Hebr.: ’isj harụach; gr.: ạnthropos ho pneumatofọros, «det menneske som bærer ånden; det inspirerte menneske»; Vgc(lat.): vịrum spirituạlem.
^ «min Gud». Hebr.: ’Elohai.
^ Bokst.: «De har gjort [det] dypt, de har ødelagt [det]», M; ved en tekstrettelse muligens: «De har gjort hans grop (grav) dyp».
^ El.: «Peors Ba’al».
^ El.: «å trekke seg tilbake til; å holde seg atskilt for».
^ El.: «den skammelige avguden».
^ «Min Gud». Hebr.: ’Elohai.
