Jeremia 1:1–19
1 Ord av Jeremia,*+ sønn av Hilkịa,* en av prestene i Ạnatot+ i Bẹnjamin-landet;+
2 til ham kom Jehovas ord i de dager da Josjịa,+ Ạmons+ sønn, var konge i Juda, i det trettende året av hans regjering.+
3 Og det fortsatte å komme i de dager da Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, inntil slutten av det ellevte året til Sidkịa,*+ Josjịas sønn, Judas konge, inntil Jerusalem gikk i landflyktighet i den femte måneden.+
4 Og Jehovas ord begynte å komme til meg, og det lød:
5 «Før jeg formet deg i mors liv,+ kjente jeg deg,+ og før du begynte å komme fram fra mors skjød, helliget jeg deg.+ Til profet for nasjonene gjorde jeg deg.»
6 Men jeg sa: «Akk, Suverene Herre Jehova! Se, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal tale,+ for jeg er bare en gutt.»*+
7 Og Jehova sa videre til meg: «Si ikke: ’Jeg er bare en gutt.’ Men til alle dem jeg sender deg til, skal du gå; og alt det jeg befaler deg, skal du tale.+
8 Vær ikke redd for deres ansikter,+ for ’jeg er med deg for å utfri deg,’+ lyder Jehovas utsagn.»
9 Dermed rakte Jehova ut sin hånd og lot den røre ved min munn.+ Så sa Jehova til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.+
10 Se, jeg har på denne dag satt deg over nasjonene og over rikene,+ til å rykke opp og bryte ned og ødelegge og rive ned,+ til å bygge og plante.»+
11 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: «Hva ser du, Jeremia?»
Da sa jeg: «Jeg ser et skudd* av et mandeltre.»*
12 Og Jehova sa videre til meg: «Du har sett rett, for jeg våker* med hensyn til mitt ord for å gjennomføre det.»+
13 Og Jehovas ord kom så til meg for annen gang, og det lød: «Hva ser du?»
Da sa jeg: «Jeg ser en gryte med vid åpning, som det blåses på,* og dens åpning* vender bort fra nord.»
14 Da sa Jehova til meg: «Fra nord skal ulykken slippes løs mot alle innbyggerne i landet.+
15 For ’se, jeg roper på alle slekter i rikene i nord,’ lyder Jehovas utsagn;+ ’og de skal i sannhet komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter+ og mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.+
16 Og jeg vil avsi mine dommer mot dem over all deres ondskap,+ ettersom de har forlatt meg+ og de fortsetter å frambringe offerrøyk for andre guder*+ og å bøye seg for sine henders verk.’+
17 Og du — du skal binde opp om dine hofter,+ og du skal stå opp og tale til dem alt det jeg befaler deg. Bli ikke skrekkslagen på grunn av dem,+ for at jeg ikke skal slå deg med skrekk foran dem.
18 Men jeg, se, jeg har i dag gjort deg til en befestet by og til en jernstøtte og til kobbermurer+ mot hele landet,+ mot Judas konger, mot hennes fyrster, mot hennes prester og mot landets folk.*+
19 Og de kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg,+ for ’jeg er med deg,’+ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.»+
Fotnoter
^ Betyr «min del (andel) er Jehova». Hebr.: Chilqijjạhu.
^ Betyr «Jehova opphøyer»; el.: «Jehova løser [sannsynligvis fra morslivet]». Hebr.: Jirmejạhu.
^ «til Sidkia». Hebr.: leTsidhqijjạhu. «Sidkia» betyr «Jehova er rettferdighet».
^ El.: «en ung mann». Hebr.: nạ‛ar.
^ El.: «en stav; en stokk». Jf. 1Sa 17:40, 43.
^ «et mandeltre». Hebr.: sjaqẹdh, «det som våkner»; et av de første trærne som blomstrer om våren.
^ «som det blåses på», om å puste til ilden under gryten. El.: «som tennes opp», noe som kan hentyde til en smelteovn.
^ «for . . . guder». Hebr.: le’lohịm.
^ «og mot landets folk». Hebr.: ule‛ạm ha’ạrets. Uttrykket ‛ạm ha’ạrets ble senere brukt som et uttrykk for forakt. Jf. Joh 7:47–49.
