Jeremia 20:1–18
20 Nå hørte presten Pạsjhur, Ịmmers+ sønn, som også var den ledende tilsynsmannen i Jehovas hus,+ hele tiden på Jeremia mens han profeterte disse ord.
2 Pạsjhur slo så profeten Jeremia+ og satte ham i den blokken+ som stod i Den øvre Bẹnjamin-porten, som var i Jehovas hus.
3 Men dagen etter skjedde det at Pạsjhur slapp Jeremia løs fra blokken,+ og Jeremia sa nå til ham:
«Jehova har gitt deg navnet,+ ikke Pạsjhur,* men ’Gru rundt omkring’.*+
4 For dette er hva Jehova har sagt: ’Se, jeg gjør deg til en gru for deg selv og for alle som elsker deg,* og de skal sannelig falle for sine fienders sverd+ mens dine øyne ser på;+ og hele Juda skal jeg gi i Babylons konges hånd, og han skal i sannhet føre dem i landflyktighet til Babylon og slå dem i hjel med sverdet.+
5 Og jeg vil overgi alt det som er samlet i denne byen, og alt den har frambrakt, og alle dens kostbare ting; og alle Juda-kongenes skatter skal jeg gi i deres fienders hånd.+ Og de skal sannelig plyndre dem og ta dem og føre dem til Babylon.*+
6 Og du, Pạsjhur, og alle som bor i ditt hus, dere skal gå i fangenskap;+ og til Babylon skal du komme, og der skal du dø, og der skal du bli begravet sammen med alle som elsker deg,+ fordi du har profetert løgn for dem.’»+
7 Du har narret meg, Jehova, slik at jeg ble narret. Du brukte din styrke mot meg, slik at du fikk overtaket.+ Jeg ble til latter hele dagen; alle spotter meg.+
8 For hver gang jeg taler, roper jeg høyt. Det er vold og herjing jeg roper ut om.+ For Jehovas ord ble for meg en årsak til hån og til spott hele dagen.+
9 Og jeg sa: «Jeg skal ikke nevne ham, og jeg skal ikke lenger tale i hans navn.»+ Men i mitt hjerte ble det som en brennende ild, innestengt i mine ben; og jeg ble trett av å holde igjen, og jeg var ikke i stand til å utholde det.*+
10 For jeg hørte mange tale ille om meg.+ Det var gru rundt omkring.* «FORTELL, så vi kan fortelle om ham.»+ Ethvert dødelig menneske som hilser meg med «Fred!»* — de vokter på meg, om jeg kommer til å halte:+ «Kanskje han blir narret,+ slik at vi kan få overtaket over ham og ta hevn over ham.»
11 Men Jehova var med meg+ som en veldig mann som vekker redsel.+ Derfor skal nettopp de som forfølger meg, snuble og ikke få overtaket.+ De skal sannelig bli gjort grundig til skamme, fordi de ikke kommer til å ha noen framgang. Deres ydmykelse, som varer til uavgrenset tid, blir ikke glemt.+
12 Men du, hærstyrkenes Jehova, gransker den rettferdige;+ du ser nyrene* og hjertet.+ Måtte jeg se din hevn over dem,+ for det er for deg jeg har åpenbart min rettssak.+
13 SYNG for Jehova! Lovpris Jehova! For han har utfridd den fattiges sjel av ugjerningsmenns hånd.+
14 Forbannet være den dagen da jeg ble født. Måtte den dagen da min mor fødte meg, ikke bli velsignet!+
15 Forbannet være den mann* som brakte et godt budskap til min far, idet han sa: «Det er født deg en sønn, en gutt!» Han fikk ham visselig til å fryde seg.+
16 Og nettopp den mannen skal bli lik byer som Jehova har omstyrtet uten at Han har følt beklagelse.+ Og han skal høre et skrik om morgenen og et alarmsignal ved middagstid.+
17 Hvorfor lot han meg ikke bare dø i mors liv, så min mor for meg kunne bli mitt gravsted og hennes morsliv være svangert til uavgrenset tid?+
18 Hvorfor er jeg kommet ut av mors liv+ for å se hardt arbeid og sorg+ og for at mine dager skulle få sin ende i skam?+
Fotnoter
^ «Pasjhur». Navnet betyr ifølge den jødisk-arameiske avledningen: «Det som er igjen rundt omkring» (hebr.: pasj, «det er igjen», og sechọr, «rundt omkring»).
^ «Gru rundt omkring». El.: «Magor-Missabib». Hebr.: Maghọr Missavịv.
^ El.: «alle dine venner».
^ «Babylon», LXXVg; MTSy: «Babel».
^ «å utholde det», i overensstemmelse med LXXVg.
^ Bokst.: «Ethvert dødelig menneske [hebr.: ’enọsj] av min fred».
^ «den mann». Hebr.: ha’ịsj.
