Jeremia 3:1–25
3 Det heter: «Hvis en mann* sender sin hustru* bort og hun virkelig går bort fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen?»+
Er ikke det landet* visselig blitt besmittet?+
«Og du* — du har drevet prostitusjon* med mange venner,+ og skulle så vende tilbake til meg?»+ lyder Jehovas utsagn.
2 «Løft dine øyne mot de opptråkkede stier og se.+ Hvor er det du ikke er blitt voldtatt?*+ Langs veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ødemarken;+ og du fortsetter å besmitte landet med dine prostitusjonshandlinger og med din ondskap.+
3 Derfor blir øsende regnskurer holdt tilbake,+ og det har ikke engang kommet vårregn.+ Og pannen til en hustru som driver prostitusjon, har du fått. Du har nektet å føle deg ydmyket.+
4 Har du ikke fra dette tidspunkt av ropt til meg: ’Min Far,+ du er min ungdoms fortrolige venn!+
5 Skal en fortsette å være harmfull til uavgrenset tid eller gi akt på noe for evig?’+ Se, du talte, og du fortsatte å gjøre onde ting og å gjennomføre dem.»+
6 Og Jehova sa videre til meg i kong Josjịas dager:+ «’Har du sett hva det troløse Israel* har gjort?+ Hun går opp på hvert høyt fjell+ og inn under hvert frodig tre,+ så hun kan drive prostitusjon der.+
7 Og etter at hun hadde gjort alt dette, sa jeg gjentatte ganger at hun skulle vende tilbake, ja til meg, men hun vendte ikke tilbake;+ og Juda fortsatte å se på sin forræderske søster.+
8 Da jeg så det, sendte jeg det troløse Israel bort, nettopp fordi hun hadde begått ekteskapsbrudd,+ og jeg gav henne så attesten på hennes fullstendige skilsmisse;+ likevel ble ikke det forræderske Juda, hennes søster, redd, men også hun begynte å gå bort og drive prostitusjon.+
9 Og hennes prostitusjon fant sted på grunn av hennes lettferdighet, og hun fortsatte å besmitte landet+ og å begå ekteskapsbrudd med steiner og med trær;+
10 og trass i alt dette vendte hennes forræderske søster Juda ikke tilbake til meg av hele sitt hjerte,+ men bare i falskhet,’+ lyder Jehovas utsagn.»
11 Og Jehova sa videre til meg: «Det troløse Israel har vist at hennes sjel er mer rettferdig enn det forræderske Juda.+
12 Gå av sted,* og du skal rope disse ord ut mot nord+ og si:
’«Vend tilbake, du frafalne Israel,» lyder Jehovas utsagn.’+ ’«Jeg skal ikke senke mitt ansikt i vrede mot dere,+ for jeg er lojal,»+ lyder Jehovas utsagn.’ ’«Jeg skal ikke fortsette å være harmfull til uavgrenset tid.+
13 Gi bare akt på din misgjerning, for det er mot Jehova din Gud* du* har begått overtredelser.+ Og du fortsatte å la dine veier forgrene seg til de fremmede+ under hvert frodig tre,+ men til min røst lyttet dere ikke,» lyder Jehovas utsagn.’»
14 «Vend tilbake, dere frafalne sønner,»+ lyder Jehovas utsagn. «For jeg — jeg er blitt DERES ektemann og eier;+ og jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.+
15 Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte,+ og de skal i sannhet fø* dere med kunnskap og innsikt.+
16 Og det skal skje at dere skal bli mange og bære frukt i landet* i de dager,» lyder Jehovas utsagn.+ «Aldri mer skal de si: ’Jehovas paktsark!’,+ heller ikke skal den oppkomme i hjertet, heller ikke skal de komme den i hu+ eller savne den, og aldri mer skal en slik som den bli laget.
17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Jehovas trone;+ og til henne skal alle nasjonene samles,+ til Jehovas navn i Jerusalem,+ og de skal ikke lenger vandre etter sitt onde hjertes gjenstridighet.»+
18 «I de dager skal de vandre, Judas hus ved siden av* Israels hus,+ og sammen+ skal de komme fra landet i nord til det landet som jeg gav DERES* forfedre som arvelodd.+
19 Og jeg har sagt: ’Å, som jeg gikk i gang med å sette deg* blant sønnene og å gi deg det attråverdige landet,+ arvelodden, nasjonenes hærers prydelse!’ Og jeg sa videre: ’«Min Far!»+ kommer dere til å rope til meg, og dere kommer ikke til å snu om og slutte å følge meg.’
20 ’I sannhet, som en hustru* forrædersk har gått fra sin venn,+ slik har dere, Israels hus, handlet forrædersk mot meg,’+ lyder Jehovas utsagn.»
21 På de opptråkkede stier er det blitt hørt en lyd — gråten, de inntrengende bønner fra Israels sønner. For de har gjort sin vei krokete;+ de har glemt Jehova sin Gud.*+
22 «Vend tilbake, dere frafalne sønner.+ Jeg skal lege DERES frafalne tilstand.»*+
«Her er vi! Vi er kommet til deg, for du, Jehova, er vår Gud.+
23 I sannhet, både høydene og larmen på fjellene+ hører falskheten til.+ I sannhet, i Jehova vår Gud er Israels frelse.+
24 Men skammeligheten*+ har fortært våre forfedres slit fra vår ungdom av, deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.
25 Vi legger oss ned i vår skam,+ og vår ydmykelse fortsetter å dekke oss;+ for det er mot Jehova vår Gud vi har syndet,+ vi og våre fedre fra vår ungdom av og til denne dag,+ og vi har ikke adlydt Jehova vår Guds røst.»+
Fotnoter
^ El.: «har drevet utukt».
^ «du», hunkj. på hebr., henvendt til Jerusalem, el. Sion.
^ «det landet», MTSy; LXXVg: «den kvinnen».
^ El.: «en ektemann». Hebr.: ’isj.
^ «sin hustru (kvinne)». Hebr.: ’isjtọ.
^ «Hvor er det du ikke er blitt voldtatt?», M; Mmargen: «Hvor er det man ikke har ligget med deg?»
^ Bokst.: «troløsheten (frafallet), Israel». Her blir Israel omtalt som et konkret eksempel på troløshet, el. frafall.
^ «du», hunkj. på hebr.
^ «din Gud». Hebr.: ’Elohạjikh, flt.
^ El.: «gjete; være hyrder for».
^ «i landet». El.: «på jorden». Hebr.: ba’ạrets.
^ «ved siden av». El.: «opp til».
^ «DERES [2. person]», MVg; TLXXSy: «deres [3. person]».
^ «deg», hunkj. på hebr.
^ El.: «en kvinne». Hebr.: ’isjsjạh.
^ «sin Gud». Hebr.: ’Elohehẹm, flt.
^ El.: «DERES troløse tilstand». Bokst.: «DERES troløsheter».
^ El.: «den skammelige avguden».
