Jeremia 35:1–19

35  Det ord som kom til Jeremia fra Jehova i de dager da Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, og som lød:  «Gå* til rekabittenes+ hus, og du skal tale med dem og føre dem inn i Jehovas hus, til et av spiserommene; og du skal gi dem vin å drikke.»  Da hentet jeg Ja’asạnja, sønn av Jeremia, Habassịnjas sønn, og hans brødre og alle hans sønner og hele rekabittenes husstand,  og jeg førte dem så inn i Jehovas hus, til det spiserommet+ som tilhørte sønnene til den sanne Guds mann* Hạnan, Jigdạljas* sønn, og som lå ved siden av fyrstenes spiserom, som lå ovenfor Ma’asẹjas,* dørvokteren* Sjạllums+ sønns, spiserom.  Så satte jeg begre, fulle av vin, og drikkekar fram for sønnene av rekabittenes hus og sa til dem: «Drikk vin.»  Men de sa: «Vi kommer ikke til å drikke vin, for det var Jọnadab,* Rẹkabs sønn,+ vår forfader, som gav oss en befaling, idet han sa: ’Dere skal ikke drikke vin, verken dere eller DERES sønner, til uavgrenset tid.+  Og noe hus skal dere ikke bygge, og korn skal dere ikke så; og noen vingård skal dere ikke plante, og den skal heller ikke bli DERES. Men i telt skal dere bo alle DERES dager, for at dere kan bli i live i mange dager på overflaten av den jord hvor dere bor som utlendinger.’+  Vi fortsetter altså å adlyde vår forfader Jehọnadabs,* Rẹkabs sønns, røst i alt det han befalte+ oss, ved at vi unnlater å drikke vin alle våre dager, vi, våre hustruer, våre sønner og våre døtre,+  og ved at vi ikke bygger oss hus til å bo i, slik at ingen vingård eller mark og ikke noe såkorn skal komme til å tilhøre oss. 10  Og vi fortsetter å bo i telt og å adlyde og gjøre alt det vår forfader Jọnadab+ befalte oss.+ 11  Men det skjedde da Nebukadrẹssar, Babylons konge, drog opp mot landet,+ at vi begynte å si: ’Kom, og la oss dra inn i Jerusalem på grunn av kaldeernes militære styrke og på grunn av syrernes* militære styrke, og la oss bo i Jerusalem.’»+ 12  Og Jehovas ord kom så til Jeremia, og det lød: 13  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Gå av sted, og du skal si til Judas menn* og til Jerusalems innbyggere: «Har dere ikke stadig fått formaning om å adlyde mine ord?»+ lyder Jehovas utsagn. 14  «Jehọnadabs, Rẹkabs sønns,+ ord er blitt fulgt, dem som han gav sine sønner befaling om, nemlig at de ikke skulle drikke vin, og de har ikke drukket vin til denne dag, fordi de har adlydt sin forfaders bud.+ Og jeg — jeg har talt til dere, idet jeg har stått tidlig opp og talt,+ men dere har ikke adlydt meg.+ 15  Og jeg fortsatte å sende alle mine tjenere profetene til dere,+ idet jeg stod tidlig opp og sendte dem, og jeg sa: ’Jeg ber dere, vend om, hver fra sin onde vei,+ og gjør DERES gjerninger gode,+ og gå ikke etter andre guder for å tjene dem.+ Og bli boende på den jord som jeg har gitt dere og DERES forfedre.’+ Men dere bøyde ikke DERES øre til, og dere lyttet heller ikke til meg.+ 16  Rẹkabs+ sønn Jehọnadabs sønner har derimot fulgt sin forfaders bud som han gav dem befaling om;+ men dette folket har ikke lyttet til meg.»’»+ 17  «Derfor, dette er hva Jehova, hærstyrkenes Gud, Israels Gud, har sagt: ’Se, over Juda og over alle Jerusalems innbyggere fører jeg all den ulykke som jeg har talt om mot dem,+ for jeg talte til dem, men de lyttet ikke, og jeg fortsatte å rope til dem, men de svarte ikke.’»+ 18  Og til rekabittenes husstand sa Jeremia: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Fordi dere har adlydt DERES forfader Jehọnadabs+ bud og fortsetter å holde alle hans bud og å gjøre alt det han befalte dere,+ 19  derfor er dette hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: «Jọnadab, Rẹkabs sønn, skal ikke mangle en mann som kan stå+ framfor meg alle dager.»’»*+

Fotnoter

Se fotn. til 2:2, «Gå av sted».
«den sanne Guds mann». Hebr.: ’isj ha’Elohịm. Se tillegget, 1F.
«Jigdalja» betyr «stor er Jehova». Hebr.: Jighdaljạhu.
«Ma’aseja» betyr «Jehovas verk». Hebr.: Ma‛asejạhu.
Bokst.: «terskelens vokter».
«Jonadab». Hebr.: Jonadhạv, kortform av Jehonadhạv; forekommer også i v. 10, 19. Jf. fotn. til v. 8.
«Jehonadabs». Hebr.: Jehonadhạv, som i v. 14, 16, 18; også i 2Kg 10:15; se fotn. til 2Kg 10:15, «Jehonadab».
El.: «arameernes». Hebr.: ’Arạm.
«til . . . menn». Hebr.: le’ịsj, ent., men brukt i kollektiv betydning.
Bokst.: «Det skal ikke bli avskåret for Jonadab, Rekabs sønn, en mann stående framfor meg alle dagene.»