Jeremia 40:1–16
40 Det ord som kom til Jeremia fra Jehova etter at Nebusarạdan,+ sjefen for livvakten, hadde sendt ham fra Rạma,+ da han hentet ham mens han var bundet med håndjern midt iblant alle Jerusalems og Judas landflyktige, som ble ført i landflyktighet til Babylon.+
2 Da hentet sjefen for livvakten Jeremia og sa til ham: «Det var Jehova din Gud som uttalte denne ulykken mot dette stedet,+
3 for at Jehova skulle la den bli til virkelighet og gjøre slik som han har talt, fordi dere har syndet mot Jehova og ikke har adlydt hans røst. Og dette har hendt dere.+
4 Og nå, se, jeg har i dag løst deg fra håndjernene som du hadde om hendene. Hvis det er godt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg skal holde mitt øye rettet mot deg.+ Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så la det være. Se, hele landet ligger framfor deg. Hvor som helst det er godt og rett i dine øyne å gå, dit kan du gå.»+
5 Og han ville ennå ikke vende tilbake. Da sa Nebusarạdan: «Vend tilbake til Gedạlja,+ sønn av Ạhikam,+ Sjạfans+ sønn, som Babylons konge har satt over byene i Juda, og bo hos ham midt iblant folket; eller hvor som helst det er rett i dine øyne å gå, dit kan du gå.»+
Og sjefen for livvakten gav ham så en matrasjon og en gave og lot ham gå.+
6 Og Jeremia kom til Gedạlja,+ Ạhikams sønn, i Mịspa+ og bosatte seg hos ham midt iblant folket som var blitt latt tilbake i landet.
7 Med tiden fikk alle førerne* for de militære styrkene som var ute i marken,+ de og deres menn, høre at Babylons konge hadde satt Gedạlja, Ạhikams sønn, over landet, og at han hadde satt ham over mennene og kvinnene og de små barna og noen av de ringe i landet, de som ikke var blitt ført i landflyktighet til Babylon.+
8 Da kom de til Gedạlja i Mịspa; det var Ịsmael,+ Netạnjas* sønn, og Johạnan+ og Jọnatan, Karẹahs sønner, og Serạja, Tạnhumets sønn, og netofatitten+ Ẹfais sønner og Jesạnja,*+ ma’akatittens+ sønn, de og deres menn.+
9 Og Gedạlja,+ sønn av Ạhikam,+ Sjạfans+ sønn, sverget+ så overfor dem og deres menn og sa: «Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babylons konge, og det skal gå dere godt.+
10 Og jeg, se, jeg bor i Mịspa,+ for å stå framfor de kaldeerne som kommer til oss. Og dere: Samle dere vin+ og sommerfrukter og olje og legg det i karene DERES og bo i de byene som dere har tatt.»
11 Og alle de jødene som var i Mọab og blant Ạmmons sønner og i Ẹdom, og de som var i alle de andre landene,+ de hørte også at Babylons konge hadde gitt Juda en rest, og at han hadde satt Gedạlja,+ sønn av Ạhikam, Sjạfans sønn, over dem.
12 Og alle jødene begynte å vende tilbake fra alle de stedene som de var blitt drevet bort til, og de fortsatte å komme inn i Juda land til Gedạlja i Mịspa.+ Og de tok til å samle vin og sommerfrukter i svært store mengder.
13 Og Johạnan,+ Karẹahs sønn,+ og alle førerne for de militære styrkene som var ute i marken,+ kom til Gedạlja i Mịspa.
14 Og de begynte å si til ham: «Vet du slett ikke at Ba’ạlis, Ạmmons sønners+ konge, har sendt Ịsmael,+ Netạnjas sønn,+ for å slå din sjel i hjel?» Men Gedạlja, Ạhikams sønn, trodde dem ikke.+
15 Og Johạnan,+ Karẹahs sønn, sa til Gedạlja i det skjulte i Mịspa: «Jeg vil gjerne gå og slå Ịsmael, Netạnjas sønn, i hjel, for ingen vil få vite det.+ Hvorfor skulle han slå din sjel i hjel,* og hvorfor skal alle de av Juda som blir samlet om deg, bli spredt og Judas rest gå til grunne?»+
16 Men Gedạlja,+ Ạhikams+ sønn, sa til Johạnan, Karẹahs sønn: «Gjør ikke dette, for det er løgn, det du taler om Ịsmael.»+
Fotnoter
^ El.: «fyrstene [over]». Hebr.: sarẹ.
^ «og Jesanja». Hebr.: wIzanjạhu. Navnet er trolig en kortform av «Ja’asanja», som betyr «Jehova har lyttet».
^ «Netanja» betyr «Jehova har gitt». Hebr.: Nethanjạhu.
^ Bokst.: «skulle han slå deg [med hensyn til] sjelen». Hebr.: jakkẹkkah nẹfesj; gr.: patạksei sou psykhẹn; lat.: interfịciat ạnimam tụam. Se tillegget, 4A.
