Jeremia 43:1–13
43 Nå skjedde det, så snart Jeremia var ferdig med å tale til alt folket alle Jehova deres Guds ord, dem som Jehova deres Gud hadde sendt ham til dem med, ja alle disse ord,+
2 at Asạrja, Hosjạjas+ sønn, og Johạnan,+ Karẹahs sønn, og alle de formastelige mennene+ tok til å si til Jeremia: «Det er løgn, det du taler.+ Jehova vår Gud har ikke sendt deg og sagt: ’Dra ikke til Egypt for å bo der som utlendinger.’+
3 Men Bạruk,+ Nerịas sønn, egger deg opp mot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, så de kan slå oss i hjel eller føre oss i landflyktighet til Babylon.»+
4 Og verken Johạnan, Karẹahs sønn, eller noen av førerne for de militære styrkene eller noen av folket adlød Jehovas røst+ om å bli boende i Juda land.+
5 Johạnan, Karẹahs sønn, og alle førerne for de militære styrkene tok da med seg hele Judas rest som hadde vendt tilbake fra alle de nasjonene som de var blitt drevet bort til, for å bo en tid i Juda land,+
6 ja de sunne og sterke menn og hustruene og de små barna og kongens døtre+ og hver sjel* som Nebusarạdan,+ sjefen for livvakten, hadde latt bli igjen hos Gedạlja,+ sønn av Ạhikam,+ Sjạfans+ sønn, og profeten Jeremia og Bạruk,+ Nerịas sønn.
7 Og de kom til slutt til Egypts land,+ for de adlød ikke Jehovas røst; og de kom etter hvert så langt som til Tahpạnhes.+
8 Da kom Jehovas ord til Jeremia i Tahpạnhes, og det lød:
9 «Ta noen store steiner i din hånd, og du skal gjemme dem i mørtelen i den teglsteinsterrassen som er ved inngangen til faraos hus i Tahpạnhes, for øynene på de jødiske mennene.+
10 Og du skal si til dem: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: «Se, jeg sender bud, og jeg vil hente Nebukadrẹssar, Babylons konge,+ min tjener,+ og jeg vil sette hans trone rett over disse steinene som jeg har gjemt, og han skal sannelig spenne ut sitt prakttelt* over dem.
11 Og han skal komme inn og slå Egypts land.+ Den som er hjemfallen til dødbringende plage, skal rammes av dødbringende plage, og den som er hjemfallen til fangenskap, skal komme i fangenskap, og den som er hjemfallen til sverdet, skal rammes av sverdet.+
12 Og jeg vil tenne en ild i husene til Egypts guder;+ og han skal sannelig brenne dem opp og føre dem bort som fanger og svøpe seg i Egypts land, liksom en hyrde svøper seg i sin kledning,+ og han skal virkelig dra ut derfra i fred.
13 Og han skal sannelig slå i stykker støttene i Bet-Sjẹmesj,* som ligger i Egypts land; og husene til Egypts guder skal han brenne opp med ild.»’»
Fotnoter
^ Se tillegget, 4A.
^ El.: «sin baldakin»; el.: «sitt teppe».
^ Betyr «Solens hus». Hebr.: Beth Sjẹmesj; lat.: dọmus sọlis; gr.: Helịou pọleos, «Solens by».
