Jeremia 47:1–7

47  Dette viste seg å være Jehovas ord til profeten Jeremia om filisterne,+ før farao gikk i gang med å slå Gạza.+  Dette er hva Jehova har sagt: «Se, vannmasser stiger+ opp fra nord+ og er blitt til en flommende elv. Og de skal oversvømme landet og det som fyller det, byen og dem som bor i den.+ Og menneskene* skal sannelig skrike, og enhver som bor i landet, må hyle.+  Ved lyden av hans hingsters hovslag,+ ved skramlingen fra hans stridsvogner,+ larmen fra hans hjul,+ kommer fedrene ikke til å vende seg om etter sønnene, fordi deres hender synker,  på grunn av den dagen som kommer for å herje alle filisterne,+ for å avskjære fra Tỵrus+ og fra Sịdon+ enhver overlevende som gav hjelp.+ For Jehova herjer filisterne,+ som er de gjenværende fra øya Kạftor.+  Skallethet+ skal komme til Gạza.+ Ạsjkalon+ er blitt brakt til taushet. Du rest fra deres lavslette, hvor lenge skal du fortsette å rispe deg opp?+  Akk, Jehovas sverd!+ Hvor lenge skal du være uten ro? Trekk deg tilbake* til din slire.+ Fall til ro og vær stille.  Hvordan kan det være i ro, når Jehova selv har gitt det en befaling? Det er for Ạsjkalon og for havets kyst.+ Der har han bestemt at det* skal være.»

Fotnoter

El.: «menneskene av jord». Hebr.: ha’adhạm.
Bokst.: «Bli samlet».
«det», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «Jehovas sverd».