Jeremia 48:1–47
48 Til Mọab.+ Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt:+ «Ve Nẹbo,+ for hun er blitt herjet! Kirjatạjim+ er blitt gjort til skamme, er blitt inntatt. Den sikre høyden er blitt gjort til skamme og er blitt skrekkslagen.+
2 Det er ikke mer noen lovprisning av Mọab.+ I Hẹsjbon+ har de tenkt ut en ulykke mot henne: ’KOM, og la oss utslette henne, så hun ikke lenger er en nasjon.’+
Også du, Mạdmen, skal tie. Etter deg går det et sverd.
3 Det lyder et skrik fra Horonạjim,+ herjing og stort sammenbrudd.
4 Mọab er blitt brutt ned.+ Hennes små har latt et skrik bli hørt.
5 For på veien opp til Lụhit+ er det med gråt en går opp — det høres gråt. For på veien ned fra Horonạjim har folk hørt et verop over sammenbruddet.+
6 Flykt; redd DERES sjeler,*+ og dere skal bli som en einer* i ødemarken.+
7 Fordi du har satt din* lit til dine verk og til dine skatter, skal også du bli inntatt.+ Og Kẹmosj+ skal sannelig dra bort i landflyktighet,+ hans prester og hans fyrster på samme tid.+
8 Og herjeren skal komme over hver by,+ og det skal ikke være noen by som kan slippe unna.+ Og lavsletten skal sannelig gå til grunne og slettelandet gjøres til intet, slik som Jehova har sagt.
9 GI Mọab et veimerke, for når hun faller i ruiner, kommer hun til å dra ut;+ og hennes byer — til forferdelse skal de bli, og ingen skal bo i dem.+
10 Forbannet være den som utfører Jehovas oppdrag på en forsømmelig måte;+ og forbannet være den som holder sitt sverd tilbake fra blod!
11 Moabittene* har vært sorgløse siden sin* ungdom,+ og de* forblir i ro på sitt bunnfall.+ Og de er ikke blitt tømt fra ett kar over i et annet kar, og i landflyktighet har de ikke gått. Derfor har deres smak vært uendret i dem,* og deres lukt er ikke blitt forandret.
12 ’Derfor, se, det kommer dager,’ lyder Jehovas utsagn, ’da jeg vil sende folk som tipper kar,* til dem, og de skal sannelig tippe dem over;+ og deres kar skal de tømme, og deres* store krukker skal de knuse.
13 Og moabittene vil måtte få skam av* Kẹmosj,+ liksom de av Israels hus har fått skam av Betel, sin tillit.+
14 Hvordan våger dere å si: «Vi er veldige menn+ og menn med vital kraft til krigen»?’
15 ’Mọab er blitt herjet, og mot hennes byer har en dratt opp.+ Og deres ypperste unge menn har gått ned til nedslaktingen,’+ lyder Kongens utsagn, han som har navnet hærstyrkenes Jehova.+
16 Moabittenes undergang er nær, den kommer, og deres ulykke kommer i sannhet svært hurtig.+
17 Alle som er rundt omkring dem, skal visselig vise medfølelse med dem, ja alle som kjenner deres navn.+ SI: ’Å, hvor styrkens stokk er blitt brukket, skjønnhetens stav!’+
18 Stig ned fra din herlighet og sett deg ned i tørst, du innbygger, Dịbons+ datter,+ for han som herjer Mọab, har dratt opp mot deg. Han skal sannelig ødelegge dine befestede steder.+
19 Stå stille og hold utkikk etter veien, du kvinne som bor i Ạroer.+ Spør ham som flykter, og henne som slipper unna. Si: ’Hva har hendt?’+
20 Mọab er blitt gjort til skamme, for hun er blitt skrekkslagen.+ Hyl og skrik! FORTELL i Ạrnon+ at Mọab er blitt herjet.
21 Og dommen er kommet til slettelandet,+ til Họlon og til Jạhas*+ og over Mẹfa’at,+
22 og over Dịbon+ og over Nẹbo+ og over Bet-Diblatạjim,
23 og over Kirjatạjim+ og over Bet-Gạmul og over Bet-Mẹon+
24 og over Kẹrijot+ og over Bọsra+ og over alle byene i Mọabs land, de som er langt borte, og de som er nær.
25 ’Mọabs horn er blitt hogd av,+ og hans arm er blitt brukket,’+ lyder Jehovas utsagn.
26 ’GJØR ham drukken,+ for han har brisket seg mot Jehova;+ og Mọab har klasket rundt i sitt spy,+ og han er blitt til spott, han også.
27 Og ble ikke Israel til spott for deg?*+ Eller var det blant tyver han* ble funnet?+ For du ristet på hodet hver gang du talte imot ham.
28 Forlat byene og bo på den steile klippen,+ dere Mọabs innbyggere, og bli som duen som bygger sitt rede på sidene av fordypningens åpning.’»+
29 «Vi har hørt om Mọabs stolthet+ — han er svært hovmodig — om hans opphøydhet og om hans stolthet og om hans hovmod og om hans hjertes overlegenhet.»+
30 «’Jeg har kjent hans heftige vrede,’ lyder Jehovas utsagn, ’og slik skal det ikke være; hans tomme snakk+ — slik skal de virkelig ikke gjøre.+
31 Derfor er det over Mọab jeg skal hyle og for hele Mọab jeg skal skrike.+ Over mennene i Kir-Hẹres+ kommer en til å jamre.
32 Mer enn en gråter over Jạser,+ skal jeg gråte over deg, du Sịbmas+ vinranke.+ Dine frodige skudd har gått over havet. Til havet — til Jạser+ — har de nådd. Over din sommerfrukt+ og over din druehøst har herjeren kastet seg.+
33 Og fryd og glede er blitt tatt bort fra frukthagen og fra Mọabs land.+ Og vinen har jeg fjernet fra vinpressene.+ Ingen kommer til å utføre tråkkingen med jubelrop. Jubelropet vil ikke være noe jubelrop.’»+
34 «’Fra skriket i Hẹsjbon+ helt til Ẹlale,+ helt til Jạhas,+ har de latt sin røst lyde,+ fra Sọar+ helt til Horonạjim,+ til Ẹglat-Sjelịsjija;+ for også Nịmrims vann+ skal bli til øde steder.
35 Og jeg vil fjerne fra Mọab,’ lyder Jehovas utsagn, ’den som frambærer et offer på offerhaugen, og den som frambringer offerrøyk for sin gud.*+
36 Derfor skal mitt hjerte bruse for Mọab, liksom fløyter;+ og for mennene i Kir-Hẹres+ skal mitt hjerte bruse, liksom fløyter. Derfor skal den overflod som han har frambrakt, sannelig gå til grunne.+
37 For hvert hode er skallet,+ og hvert skjegg er avklipt.+ På alle hender er det flenger,+ og på hoftene er det sekkelerret!’»+
38 «’På alle Mọabs tak og på hennes torg — overalt — er det klage;+ for jeg har knust Mọab lik et kar som en ikke finner behag i,’+ lyder Jehovas utsagn.
39 ’Å, hvor skrekkslagen* hun er blitt! HYL! Å, hvor Mọab har vendt ryggen til! Han er blitt til skamme.*+ Ja, Mọab er blitt til spott og til skrekk for alle som er rundt omkring ham.’»
40 «For dette er hva Jehova har sagt: ’Se, liksom en ørn som slår ned,+ er det en som skal bre sine vinger ut over Mọab.+
41 Byene skal virkelig bli inntatt, og hennes borger skal sannelig bli erobret. Og Mọabs veldige menns hjerte skal den dagen bli som hjertet til en hustru som har fødselsveer.’»+
42 «’Og Mọab skal visselig bli tilintetgjort, så han ikke lenger er et folk,+ for det er mot Jehova han har brisket seg.+
43 Redsel og grop og felle er over deg, du Mọabs innbygger,’+ lyder Jehovas utsagn.
44 ’Enhver som flykter på grunn av redselen, skal falle i gropen; og enhver som kommer opp av gropen, skal bli fanget i fellen.’+
’For over henne, over Mọab, skal jeg føre det året da oppmerksomheten blir rettet mot dem,’+ lyder Jehovas utsagn.
45 ’I skyggen av Hẹsjbon er flyktningene blitt stående uten kraft. For en ild skal sannelig gå ut fra Hẹsjbon,+ og en flamme fra Sịhons+ midte; og den skal fortære Mọabs tinninger og issen på larmens sønner.’+
46 ’Ve deg,* Mọab!+ Kẹmosjs+ folk har gått til grunne. For dine sønner er blitt tatt som fanger, og dine døtre er blitt tatt som fanger.
47 Men jeg vil samle Mọabs fangne i dagenes siste del,’+ lyder Jehovas utsagn. ’Fram til hit går dommen over Mọab.’»+
Fotnoter
^ Bokst.: «DERES sjel», ent., men brukt i kollektiv betydning. Hebr.: nafsjekhẹm; gr.: tas psykhạs hymọn; lat.: ạnimas vẹstras.
^ «en einer». Betydningen av det hebr. ordet er usikker; ved en tekstrettelse i overensstemmelse med LXX: «et villesel».
^ «din», hunkj. på hebr., henvendt til Moab.
^ Bokst.: «Moab».
^ «sin», hankj. ent. på hebr.
^ Bokst.: «han».
^ Bokst.: «ham». «Moab» blir omtalt i hunkj. i v. 1–9.
^ «folk som tipper kar». El.: «vintappere».
^ «deres», hankj. flt. på hebr.; henspiller på Moabs menn.
^ El.: «vil måtte skamme seg over».
^ Hebr.: Jạhtsah.
^ «deg», hankj. på hebr.
^ «han», Mmargen; M: «hun».
^ El.: «for sine guder». Hebr.: le’lohạw; lat.: dịis ẹius.
^ El.: «knust».
^ El.: «er blitt skamfull».
^ «deg», hankj. på hebr.
