Jeremia 7:1–34
7 Det ord som kom til Jeremia* fra Jehova, og som lød:
2 «Still deg i porten til Jehovas hus, og der skal du rope ut dette ord,+ og du skal si: ’Hør Jehovas ord, alle dere av Juda, som går inn gjennom disse portene for å bøye dere for Jehova.
3 Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud,* har sagt: «Gjør DERES veier og DERES gjerninger gode, så vil jeg la dere fortsette å bo på dette sted.+
4 Sett ikke DERES lit til bedragerske ord,*+ som lyder: ’Jehovas tempel,* Jehovas tempel, Jehovas tempel er de!’
5 For hvis dere virkelig gjør DERES veier og DERES gjerninger gode, hvis dere virkelig øver rett mellom en mann* og hans neste,+
6 hvis dere ikke undertrykker den fastboende utlendingen,* den farløse gutten og enken+ og dere ikke utgyter uskyldig blod på dette sted+ og dere ikke vandrer etter andre guder,* til ulykke for dere selv,+
7 så skal jeg på min side i sannhet la dere bo på dette sted, i det landet som jeg gav DERES forfedre, fra uavgrenset tid endog til uavgrenset tid.»’»+
8 «Se, dere setter DERES lit til bedragerske ord — det vil i sannhet ikke være til noe som helst gagn.+
9 Kan dere stjele,+ myrde+ og begå ekteskapsbrudd+ og sverge falskt+ og frambringe offerrøyk for Bạ’al+ og vandre etter andre guder, som dere før ikke kjente,+
10 og skal dere så komme og stå framfor meg i dette hus som mitt navn er blitt nevnt over,+ og si: ’Vi skal i sannhet bli utfridd’, til tross for at dere gjør alle disse vederstyggelighetene?
11 Er dette hus som mitt navn er blitt nevnt over,+ blitt den rene røverhule i DERES øyne?+ Se, også jeg har sett det,» lyder Jehovas utsagn.+
12 «’Men GÅ nå til mitt sted som var i Sjịlo,+ hvor jeg først lot mitt navn bo,+ og se hva jeg gjorde med det på grunn av mitt folk Israels ondskap.+
13 Og nå, fordi dere fortsatte å gjøre alle disse gjerningene,’ lyder Jehovas utsagn, ’og jeg fortsatte å tale til dere, idet jeg stod tidlig opp og talte,+ uten at dere lyttet,+ og jeg fortsatte å kalle på dere, uten at dere svarte,+
14 så vil jeg gjøre med det huset som mitt navn er blitt nevnt over,+ og som dere setter DERES lit til,+ og med det stedet som jeg gav dere og DERES forfedre, likedan som jeg gjorde med Sjịlo.+
15 Og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt,+ slik som jeg kastet bort alle DERES brødre, hele Ẹfraims avkom.’+
16 Og du, be ikke for dette folket, oppløft heller ikke for deres skyld et inntrengende rop eller en bønn og treng ikke inn på meg,+ for jeg kommer ikke til å lytte til deg.+
17 Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?+
18 Sønnene samler vedpinner, og fedrene tenner opp ild, og hustruene* elter deig for å lage offerkaker til ’himlenes dronning’;*+ og en utøser* drikkofre+ til andre guder for å krenke meg.+
19 ’Er det meg de krenker?’ lyder Jehovas utsagn.+ ’Er det ikke seg selv, til skam for sine ansikter?’+
20 Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Se, min vrede og min voldsomme harme utøses over dette sted,+ over mennesker* og over husdyr, og over markens trær+ og over jordens frukt; og den skal brenne, og den vil ikke bli slokket.’+
21 Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud,* har sagt: ’Legg DERES helbrennofre til DERES slaktofre og spis kjøtt.+
22 For jeg talte ikke med DERES forfedre, og jeg gav dem heller ikke noen befaling den dagen jeg førte dem ut av Egypts land, angående det som gjelder helbrennoffer og slaktoffer.+
23 Men dette ord uttalte jeg virkelig som en befaling til dem, idet jeg sa: «Adlyd min røst,+ og jeg vil bli DERES Gud,+ og dere skal bli mitt folk; og dere skal vandre på hele den vei+ som jeg gir dere befaling om, for at det kan gå dere godt.»’+
24 Men de lyttet ikke, og de bøyde heller ikke sitt øre til,+ men de gav seg til å vandre etter rådene, etter gjenstridigheten i sitt onde hjerte,+ slik at de vendte seg bakover og ikke framover,+
25 fra den dagen da DERES forfedre drog ut av Egypts land, inntil denne dag;+ og jeg fortsatte å sende alle mine tjenere profetene til dere, idet jeg daglig stod tidlig opp og sendte dem.+
26 Men de lyttet ikke til meg, og de bøyde ikke sitt øre til,+ men de fortsatte å gjøre sin nakke hard.+ De handlet verre enn sine forfedre!+
27 Og du skal tale alle disse ord til dem,+ men de kommer ikke til å høre på deg; og du skal rope til dem, men de kommer ikke til å svare deg.+
28 Og du skal si til dem: ’Dette er den nasjon hvis folk ikke har adlydt Jehova sin Guds røst+ og ikke har tatt imot tukt.+ Trofastheten er gått til grunne, og den er blitt utryddet av deres munn.’+
29 Klipp av ditt* uklipte hår* og kast det bort,+ og stem i en klagesang+ på de nakne høydene, for Jehova har forkastet+ og skal forlate den generasjon som han nærer heftig vrede mot.*+
30 ’For Judas sønner har gjort det som er ondt i mine øyne,’ lyder Jehovas utsagn. ’De har satt sine avskyeligheter i det huset som mitt navn er blitt nevnt over, for å besmitte det.+
31 Og de har bygd offerhaugene i Tọfet,+ som ligger i Hịnnoms sønns dal,*+ for å brenne sine sønner og sine døtre i ilden,+ noe som jeg ikke hadde befalt, og som ikke var oppkommet i mitt hjerte.’+
32 ’Derfor, se, det kommer dager,’ lyder Jehovas utsagn, ’da en ikke mer skal si Tọfet og Hịnnoms sønns dal, men drapsdalen;+ og de vil måtte begrave folk i Tọfet uten at det er nok plass.*+
33 Og dette folkets døde kropper skal bli til føde for himlenes flygende skapninger og for jordens dyr, uten at noen får dem til å skjelve.+
34 Og i Judas byer og på Jerusalems gater vil jeg la røsten av jubel og røsten av fryd, røsten av brudgom og røsten av brud opphøre;+ for landet skal ikke bli annet enn et herjet sted.’»+
Fotnoter
^ «Gud». Hebr.: ’Elohẹ.
^ Bokst.: «falskhetens (løgnens) ord».
^ «tempel». Hebr.: hekhạl; gr.: Naọs; lat.: tẹmplum. Jf. fotn. til 2Kg 20:18. Se fotn. til Mt 23:16, «templet».
^ «mann». Hebr.: ’isj.
^ «guder». Hebr.: ’elohịm.
^ El.: «den midlertidige innbyggeren».
^ «en utøser». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
^ «til ’himlenes dronning’». Hebr.: limlẹkheth hasjsjamạjim; LXX: «til himmelens hær»; 52 hebr. hss.: «til arbeidet for (dyrkelsen av) himlene».
^ El.: «kvinnene».
^ El.: «mennesket av jord». Hebr.: ha’adhạm.
^ «ditt», hunkj. på hebr., henvendt til Sion, el. Jerusalem.
^ «ditt uklipte (innviede) hår». Hebr.: nizrẹkh.
^ Bokst.: «sin heftige vredes generasjon».
^ «i Hinnoms sønns dal». Hebr.: beghẹ’ ven-Hinnọm; gr.: en fạraggi huiou Ennọm; lat.: in vạlle fịlii Ẹnnom. Se tillegget, 4C.
^ El.: «fordi det ikke finnes noe annet sted».
