Jesaja 1:1–31

1  Det syn+ som Jesaja,*+ sønn av Ạmoz,* så angående Juda og Jerusalem i de dager da Ussịa,*+ Jọtam,*+ Ạkas*+ og Hiskịa*+ var konger i Juda:+  Hør,+ dere himler, og lytt, du jord, for Jehova selv har talt: «Sønner har jeg oppfostret og oppdratt,+ men de har gjort opprør* mot meg.+  En okse kjenner godt sin kjøper, og et esel sin eiers* krybbe; men Israel har ikke kjent,+ mitt eget folk har ikke oppført seg forstandig.»+  Ve den syndige nasjon,+ det folk som er nedtynget av misgjerning, en ætt som handler ondt,+ sønner som handler fordervelig!+ De har forlatt Jehova,+ de har handlet respektløst overfor Israels Hellige,+ de har vendt seg bort.+  Hvor vil dere bli slått enda mer,+ siden dere føyer ytterligere opprør til?+ Hele hodet er sykt, og hele hjertet er kraftløst.+  Fra fotsålen like til hodet er det ikke noe helt sted på det.+ Sår og skrammer og ferske striper — de er ikke blitt klemt ut eller forbundet, og ikke noe er blitt myket opp med olje.+  DERES land er et øde sted,+ DERES byer er brent med ild;+ DERES jord — rett framfor dere er fremmede+ i ferd med å fortære den,+ og den øde tilstand er som en omstyrtelse forvoldt av fremmede.+  Og Sions datter*+ er blitt latt tilbake som en løvhytte i en vingård, som et vaktskur på en agurkåker, som en innesluttet by.+  Hvis ikke hærstyrkenes Jehova selv hadde latt noen ganske få overlevende bli tilbake for oss,+ ville vi ha blitt* som Sodọma; vi ville ha lignet Gomọrra.+ 10  Hør Jehovas ord,+ dere Sodọma-herskere.+ Lytt til vår Guds lov, dere Gomọrra-folk. 11  «Hvilket gagn har jeg av DERES mange slaktofre?» sier Jehova. «Jeg har fått nok av helbrennofre+ av værer+ og fettet av velnærte dyr;+ og blodet+ av unge okser og værlam og bukker+ har jeg ikke funnet behag i.+ 12  Når dere stadig kommer inn for å se mitt ansikt,+ hvem er det da som har krevd dette av DERES hånd, at dere skal tråkke ned mine forgårder?+ 13  Slutt med å komme med flere verdiløse kornofre.+ Røkelse — det er en vederstyggelighet for meg.+ Nymåne+ og sabbat,+ innkalling til sammenkomst*+ — jeg kan ikke tåle bruk av mystisk kraft*+ sammen med høytidssamling. 14  DERES nymåner og DERES festtider har min sjel hatet.+ For meg er de blitt en byrde;+ jeg er blitt trett av å bære dem.+ 15  Og når dere brer hendene ut,+ lukker jeg mine øyne for dere.+ Selv om dere ber mange bønner,+ lytter jeg ikke;+ DERES hender er blitt fulle av blodsutgytelse.*+ 16  Vask dere;+ gjør dere rene;+DERES onde gjerninger bort fra mine øyne;+ hold opp med å gjøre det som er ondt.+ 17  Lær å gjøre det som er godt;+ søk etter rett;+ tilrettevis undertrykkeren;+ fell dom for den farløse gutt;+ før enkens sak.»+ 18  «Kom nå, og la oss bringe orden i forholdet mellom oss,» sier Jehova.+ «Om DERES synder skulle vise seg å være som skarlagen,* skal de bli gjort hvite som snø;+ om de skulle være røde som karmosinrødt stoff, skal de bli som ull. 19  Hvis dere viser villighet og virkelig lytter, skal dere få spise det gode i landet.*+ 20  Men hvis dere nekter+ og likefram er opprørske, skal dere bli fortært av et sverd; for det er Jehovas munn som har talt.»+ 21  Å, som den trofaste byen*+ er blitt en prostituert!+ Hun var full av rett;*+ ja, rettferdighet bodde i henne,+ men nå — mordere.+ 22  Ditt* sølv er blitt til skumaktig slagg.+ Ditt hveteøl* er spedd ut med vann.+ 23  Dine fyrster er gjenstridige og partnere med tyver.+ Enhver av dem elsker bestikkelse+ og jager etter gaver.+ For en farløs gutt feller de ikke dom, og ikke engang en enkes rettssak får komme fram for dem.+ 24  Derfor lyder utsagnet fra den sanne Herre,* hærstyrkenes Jehova, Israels Mektige:+ «Ha! Jeg skal befri meg for mine motstandere, og jeg vil hevne+ meg på mine fiender.+ 25  Og jeg vil føre min hånd tilbake over* deg,* og jeg skal smelte bort ditt skumaktige slagg som med lut, og jeg vil fjerne alle dine avfallsprodukter.+ 26  Og jeg vil føre dommere tilbake til deg, som i den første tiden, og rådgivere til deg, som i begynnelsen.+ Deretter skal du kalles ’Rettferdighetens stad’, ’Den trofaste by’.+ 27  Med rett* skal Sion bli løskjøpt,+ og med rettferdighet de av henne som vender om.*+ 28  Og sammenbruddet for opprørere og for syndere skal komme samtidig,+ og de som forlater Jehova, skal få sin ende.+ 29  For de kommer til å skamme seg over de veldige trær som dere begjærte,+ og dere kommer til å bli beskjemmet på grunn av de hagene som dere valgte.+ 30  For dere skal bli som et stort tre som løvet visner på,+ og som en hage som ikke har vann. 31  Og den kraftfulle mann skal visselig bli til stry,+ og hans verk til en gnist; og de skal begge gå opp i flammer samtidig, uten at det er noen som kan slokke.»+

Fotnoter

«Jesaja». Hebr.: Jesja‛ejạhu; navnet betyr «Jehovas frelse»; LXXBagster(gr.): Hesaịas; lat.: Isaịae (av Isaịas).
Betyr «sterk». Hebr.: ’Amọts.
Betyr «min styrke er Jehova». Hebr.: ‛Uzzijjạhu.
Betyr «Jehova er fullkommen»; el.: «måtte Jehova fullføre». Hebr.: Jothạm.
Kortform av «Jehoakas», som betyr «måtte Jehova gripe; Jehova har grepet». Hebr.: ’Achạz.
Betyr «Jehova styrker». Hebr.: Jechizqijjạhu.
El.: «har begått overtredelser».
«sin eiers». Hebr.: be‛alạw, flt. av bạ‛al (majestetsflt.), med suffiks.
El.: «Sion-datteren; datteren Sion».
El.: «hadde latt overlevende bli tilbake for oss, ville vi lett ha blitt».
«sammenkomst». El.: «innkalt (sammenkalt) forsamling».
«mystisk (magisk) kraft»; el.: «en tabutilstand»; KBL, s. 20; LXX: «faste».
El.: «blodskyld». Hebr.: damịm, flt. av dam, «blod».
Bokst.: «skarlagenrøde (tøy)stykker».
El.: «[på] jorden». Hebr.: ha’ạrets.
LXXIt tilføyer «Sion».
El.: «(rettferdig) dom». Hebr.: misjpạt.
«Ditt», hunkj. på hebr., henvendt til Sion, den en gang «trofaste byen», nevnt i v. 21.
El.: «Din berusende drikk».
«den sanne Herre». Hebr.: ha’Adhọn; gr.: ho despọtes. Se tillegget, 1H.
El.: «mot».
«deg», hunkj. på hebr. Jf. fotn. til v. 22, «Ditt».
El.: «(rettferdig) dom».
El.: «tilbake».