Jesaja 24:1–23
24 Se, Jehova tømmer landet* og legger det øde,+ og han har snudd om på* dets overflate+ og spredt dets innbyggere.+
2 Og det skal gå med folket som med presten; med tjeneren som med hans herre;* med tjenestekvinnen som med hennes frue; med kjøperen som med selgeren; med den som låner ut, som med låneren; med den som tar rente,* som med den som betaler rente.*+
3 Landet skal visselig bli tømt, og det skal visselig bli plyndret,+ for Jehova selv har talt dette ord.+
4 Landet er blitt rammet av sorg,+ det har svunnet hen. Det fruktbare land* har visnet bort, det har svunnet hen. De høytstående av landets folk har visnet bort.+
5 Og selve landet er blitt besmittet under sine innbyggere,+ for de har overtrådt lovene,+ endret forordningen,+ brutt den pakt+ som varer til uavgrenset tid.
6 Derfor har forbannelsen fortært landet,+ og de som bor i det, blir regnet for skyldige. Derfor har landets innbyggere minket i antall, og svært få dødelige mennesker er blitt tilbake.+
7 Den nye vinen er blitt rammet av sorg, vinranken har visnet;+ alle som var glade i hjertet, har begynt å sukke.+
8 Tamburinenes jubel har opphørt, de opprømtes larm har tatt slutt, harpens jubel har opphørt.+
9 Uten sang drikker de vin; rusdrikken blir bitter for dem som drikker den.
10 Den forlatte byen er blitt brutt ned;+ hvert hus er blitt lukket, så en ikke kommer inn.
11 Det lyder skrik i gatene på grunn av mangel på vin. All fryd er blitt borte;* landets jubel har forsvunnet.+
12 I byen er en forferdende tilstand blitt tilbake; porten er blitt knust så den bare er en grushaug.+
13 For slik skal det bli i landets midte, midt iblant folkene, som når en slår ned oliven fra oliventreet,+ som etterhøsten, når druehøsten er slutt.+
14 Disse skal heve sin røst, de skal rope av glede. Over Jehovas overhøyhet skal de i sannhet bryte ut i jubel fra havet.*+
15 Derfor skal de gi ære til Jehova+ i lysets område,*+ til Jehovas, Israels Guds,* navn på øyene i havet.+
16 Fra landets ytterste ende* har vi hørt sang og spill:+ «Pryd til Den Rettferdige!»+
Men jeg sier: «For meg er det magerhet,+ for meg er det magerhet! Ve meg! Forræderne har handlet forrædersk.+ Ja, med forræderi har forræderne handlet forrædersk.»+
17 Redsel og grop og felle er over deg, du innbygger i landet.+
18 Og det skal skje at den som flykter for lyden av det som framkaller redsel, skal falle i gropen, og den som kommer opp av gropens indre, skal bli fanget i fellen.+ For slusene* i det høye skal i sannhet bli åpnet,+ og landets grunnvoller skal skjelve.+
19 Landet har virkelig revnet, landet er virkelig blitt ristet, landet er virkelig blitt brakt til å vakle.+
20 Landet raver virkelig som en full mann, og det har svaiet fram og tilbake som et vaktskur.+ Og dets overtredelse er blitt tyngende på det,+ og det skal falle, slik at det ikke reiser seg igjen.+
21 Og det skal skje på den dagen at Jehova skal vende sin oppmerksomhet mot det høyes hær i det høye og mot jordens konger på jorden.+
22 Og de skal sannelig bli samlet som når fanger blir samlet til den dype gropen,+ og de skal bli stengt inne i fangehullet;+ og etter mange dager skal oppmerksomheten bli rettet mot dem.+
23 Og fullmånen er blitt beskjemmet, og den glødende solen er blitt skamfull,+ for hærstyrkenes Jehova er blitt konge+ på Sion-fjellet+ og i Jerusalem og framfor sine eldre menn med herlighet.+
Fotnoter
^ «snudd om på». El.: «forstyrret».
^ El.: «jorden». Hebr.: ha’ạrets.
^ «som med hans herre». Hebr.: ka’dhonạw (av ’adhọn), majestetsflt.
^ «den som tar rente». El.: «kreditoren».
^ «den som betaler rente». El.: «debitoren; låntageren».
^ Bokst.: «er blitt som kveld; er blitt mørk».
^ El.: «fra vest».
^ Bokst.: «i lysene». Det siktes tydeligvis til de østlige områdene, ved den østlige horisonten.
^ «Guds». Hebr.: ’Elohẹ.
^ «ytterste ende». Bokst.: «vinge».
^ El.: «vinduene».
