Jesaja 26:1–21
26 På den dagen+ skal denne sangen bli sunget+ i Juda land:+ «Vi har en sterk by.+ Frelse setter han til murer og festningsvoll.+
2 LUKK portene opp,+ så den rettferdige nasjon som holder fast ved en trofast ferd, kan gå inn.+
3 Den holdning som er godt understøttet,* kommer du til å verne i varig fred,*+ for til deg blir en* tilskyndt til å sette sin lit.+
4 Sett DERES lit til Jehova+ til evig tid, for i Jah* Jehova* er Klippen+ som består til uavgrensede tider.
5 For han har styrtet ned dem som bor høyt oppe,+ den høytliggende byen.+ Han fornedrer den, fornedrer den til jorden; han legger den i støvet.+
6 Foten skal tråkke den ned, den nødstiltes føtter, de ringes skritt.»+
7 Den rettferdiges sti er rettskaffenhet.+ Ettersom du er rettskaffen, skal du gjøre den rettferdiges vei jevn.+
8 Ja, med tanke på dine dommers sti, Jehova, har vi håpet på deg.+ Mot ditt navn og mot ditt minne+ har sjelens lengsel vært rettet.+
9 Med min sjel har jeg lengtet etter deg om natten;+ ja, med min ånd i mitt indre søker jeg deg stadig;+ for når det kommer dommer fra deg angående jorden,+ vil det fruktbare lands* innbyggere i sannhet lære rettferdighet.+
10 Selv om den onde skulle bli vist gunst, lærer han simpelthen ikke rettferdighet.+ I redelighetens land kommer han til å handle urett,+ og han får ikke se Jehovas høyhet.+
11 Jehova, din hånd er høyt løftet,+ men de ser det ikke.+ De skal få se nidkjærheten for ditt folk og skamme seg.+ Ja, ilden+ for dine motstandere skal fortære dem.*
12 Jehova, du skal tilkjenne oss fred,+ for alle våre gjerninger har du jo gjort for oss.+
13 Jehova vår Gud,* andre herrer* enn du har opptrådt som våre eiere.+ Ved deg alene skal vi nevne ditt navn.+
14 De er døde, de kommer ikke til å leve.+ Kraftløse i døden*+ er de, de kommer ikke til å stå opp.+ Derfor har du vendt din oppmerksomhet mot dem for å tilintetgjøre dem og utslette enhver omtale av dem.+
15 Du har gjort nasjonen større; Jehova, du har gjort nasjonen større;+ du har herliggjort deg selv.+ Du har flyttet alle landets* grenser langt ut.+
16 Jehova, i trengselen vendte de sin oppmerksomhet mot deg;+ de utøste en hvisking i bønn da de ble tuktet av deg.+
17 Liksom en gravid kvinne som nærmer seg fødselen, som har veer og skriker i sine fødselsveer, slik er vi blitt på grunn av deg, Jehova.+
18 Vi er blitt gravide, vi har hatt fødselsveer;+ det er som om vi har født vind.* Ingen virkelig frelse tilveiebringer vi for landet,+ og ingen innbyggere for det fruktbare land kommer til verden.+
19 «Dine døde skal leve.+ Et dødt legeme som tilhører meg* — de skal stå opp.+ Våkn opp og rop av glede, dere som bor i støvet!+ For din dugg+ er som kattostplantenes+ dugg, og jorden skal la til og med dem som er kraftløse i døden,* komme til verden.+
20 Gå, mitt folk, gå inn i dine indre rom, og lukk dine dører bak deg.+ Gjem deg bare et øyeblikk, inntil fordømmelsen går over.+
21 For se, Jehova går ut fra sitt sted for å kreve landets innbyggere til regnskap for deres misgjerning mot ham,+ og landet skal sannelig blottlegge sin blodsutgytelse*+ og skal ikke lenger dekke over sine drepte.»+
Fotnoter
^ El.: «som er urokkelig».
^ El.: «den».
^ Bokst.: «[i] fred, fred».
^ «vår Gud». Hebr.: ’Elohẹnu, flt.
^ «herrer». Hebr.: ’adhonịm, flt. av ’adhọn.
^ «Kraftløse i døden». Hebr.: refa’ịm; Vg: «Kjemper».
^ El.: «jordens». Hebr.: ’ạrets.
^ «Et dødt legeme som tilhører meg». Hebr.: nevelathị, ent., men trolig brukt i kollektiv betydning; LXX: «De som er i minnegravene»; Vg: «Mine drepte».
^ El.: «sitt utgytte blod». Det hebr. ordet for blod, dam, står i flt.
