Jesaja 3:1–26

3  For se, den sanne Herre,*+ hærstyrkenes Jehova, tar bort fra Jerusalem+ og fra Juda støtte og stiver, all støtte i form av brød og all støtte i form av vann,+  veldig mann og kriger,* dommer og profet+ og spåmann og eldre mann,*+  fører for femti+ og høyt aktet mann* og rådgiver og ekspert i magiske kunster og kyndig besverger.*+  Og jeg skal sannelig gjøre gutter til deres fyrster, og et helt vilkårlig styre* skal herske over dem.+  Og folket kommer i sannhet til å handle tyrannisk, den ene mot den andre, ja enhver mot sin neste.+ De kommer til å storme fram — gutten mot den gamle mannen,+ og den som er lite ansett, mot den som skal æres.+  For enhver vil gripe fatt i sin bror i sin fars hus og si: «Du har en kappe. Du bør være vår hersker,+ og denne omstyrtede masse bør være under din hånd.»  Han kommer til å heve sin røst på den dagen og si: «Jeg skal ikke bli en som forbinder sår; og i mitt hus er det verken brød eller kappe. Dere må ikke sette meg til hersker over folket.»  For Jerusalem har snublet, og Juda har falt,+ fordi deres tunge og deres gjerninger er imot Jehova,+ idet de handler opprørsk for hans herlighets øyne.+  Selve deres ansiktsuttrykk* vitner mot dem,+ og de forteller om sin synd, som er som Sodọmas.+ De har ikke skjult den. Ve deres sjel! For de har påført seg selv ulykke.+ 10  SI at det vil gå den rettferdige godt,+ for frukten av sine gjerninger skal de spise.+ 11  Ve den onde! — ulykke; for den behandling hans hender har gitt andre, skal bli gitt ham!+ 12  Når det gjelder mitt folk, så går dets arbeidsledere* fram med strenghet,* og det er kvinner som hersker over det.+ Å, mitt folk, de som leder deg, får deg til å fare vill,+ og dine stiers vei har de forvirret.+ 13  Jehova stiller seg opp for å føre sak og står fram for å felle dom over folkeslag.+ 14  Jehova selv skal gå til rettssak mot sitt folks eldre menn* og dets fyrster.+ «Og dere har selv brent ned vingården. Det som ble røvet fra den nødstilte, er i husene DERES.+ 15  Hva mener dere med å knuse mitt folk og male i stykker ansiktet på de nødstilte?»+ lyder utsagnet fra Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova. 16  Og Jehova sier: «Fordi Sions døtre er blitt hovmodige og går med strakt hals og blunker kokett med øynene — de kommer gående med trippende skritt, og med føttene lager de en klirrende lyd*+ 17  derfor skal Jehova* i sannhet gjøre Sions døtres isse skurvet,+ og Jehova selv skal blotte deres panne.+ 18  På den dagen skal Jehova* ta bort deres pryd: ankelringene* og hodebåndene* og de måneformede smykkene,*+ 19  øredobbene og armbåndene og slørene,+ 20  hodeplaggene og fottrinnkjedene og brystbåndene*+ og ’sjelehusene’* og smykkene av summende sneglehus,*+ 21  fingerringene og neseringene,+ 22  høytidskjortlene og overkledningene og kappene og pungene 23  og håndspeilene+ og underkledningene og turbanene+ og de store slørene.+ 24  Og det skal skje at i stedet for balsamolje+ skal det bli bare mugglukt; og i stedet for belte, et reip; og i stedet for en kunstnerisk hårfrisyre, skallethet;+ og i stedet for en kostbar kledning, sekkelerret bundet om hoftene;+ brennemerke+ i stedet for skjønnhet. 25  For sverdet skal dine* menn falle, og din velde* ved krig.+ 26  Og hennes innganger blir nødt til å klage+ og gi uttrykk for sorg, og hun skal sannelig bli tømt for alt. På jorden kommer hun til å sette seg.»+

Fotnoter

Se fotn. til 1:24.
Bokst.: «og krigsmann». Hebr.: we’ịsj milchamạh.
«eldre mann». El.: «eldste».
El.: «og kyndig slangetemmer». Se tillegget, 7A.
Bokst.: «og en som er opphøyd når det gjelder ansikt».
«et helt vilkårlig styre». El.: «luner; innfall».
El.: «Bare et blikk på deres ansikter»; el.: «Bare det at de viser aktelse for ansikter [dvs. viser partiskhet]».
El.: «dets myndigheter».
«så er dets arbeidsledere barn», ved en rettelse av M.
«eldre menn». El.: «eldste».
El.: «og de klirrer med sine ankelringer».
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
El.: «de små månene».
El.: «pannebåndene». Bokst.: «de små solene».
El.: «ankelkjedene».
Se fotn. til v. 17.
El.: «og amulettene».
Det siktes trolig til små parfymebeholdere.
El.: «skjerfene; beltene».
«Dine», hunkj. på hebr.; det siktes til Sion, el. Jerusalem.
«dine veldige (sterke) menn», LXXSyVg.