Jesaja 32:1–20
32 Se, med rettferdighet+ skal en konge+ regjere, og fyrster*+ skal herske som fyrster med rett.
2 Og hver enkelt skal vise seg å være som et ly mot vinden* og et skjul mot det kraftige regnværet,+ som strømmer av vann i et vannløst land,+ som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land.+
3 Og de seendes øyne skal ikke være gjenklistret,* og de hørendes ører, de skal gi akt.+
4 Og hjertet til dem som forhaster seg, det skal akte på kunnskap,+ og endog de stammendes tunge skal være snar til å tale tydelige ord.+
5 Den uforstandige skal ikke lenger kalles sjenerøs; og den prinsippløse skal ikke sies å være edel;+
6 for den uforstandige kommer til å tale bare uforstand,+ og hans hjerte kommer til å virke for det som er skadelig,+ for å virke for frafall+ og tale egensindig mot Jehova, for å la den sultnes sjel forbli tom;+ og han lar endog den tørste gå uten drikke.
7 Og den prinsippløse — hans redskaper er onde;+ han har rådd til løsaktige gjerninger,+ for å ødelegge de nødstilte med falske ord,+ selv når den fattige taler det som er rett.
8 Men den sjenerøse har rådd til sjenerøse gjerninger; og for sjenerøse gjerninger kommer han til å stå opp.+
9 «Dere sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst!+ Dere ubekymrede* døtre, lytt til det jeg sier!
10 Innen et år og noen dager skal dere ubekymrede skjelve,+ for druehøsten vil være slutt, men det kommer ingen frukthøst.+
11 Bev, dere sorgløse kvinner! Skjelv, dere ubekymrede! Kle av dere og bli nakne, og bind sekkelerret om hoftene.+
12 Slå dere for brystet i jammer+ over de attråverdige markene,+ over den fruktbærende vinranken.
13 På mitt folks jord er det bare torner og taggete busker som kommer opp,+ for de er over alle jubelens hus, ja over den opprømte byen.+
14 For boligtårnet er blitt oppgitt,+ byens larm er blitt forlatt; Ọfel+ og vakttårnet er blitt nakne marker, til uavgrenset tid sebraers jubel, hjorders beite,
15 inntil ånden blir utøst over oss fra det høye+ og ødemarken er blitt en frukthage og frukthagen regnes som en skog.+
16 Og i ødemarken skal rett visselig ha sin bolig, og rettferdighet skal bo i frukthagen.+
17 Og den sanne rettferdighets verk skal bli fred,+ og den sanne rettferdighets tjeneste ro og trygghet til uavgrenset tid.+
18 Og mitt folk skal bo på et fredelig tilholdssted og i boliger hvor det er full tillit, og på uforstyrrede hvilesteder.+
19 Og det skal sannelig hagle når skogen styrter over ende+ og byen synker ned i fornedrelse.+
20 Lykkelige er dere som sår sæd ved alle vann,+ som sender oksens og eselets føtter av sted.»+
Fotnoter
^ «og fyrster». Hebr.: ulesarịm.
^ «vinden». Hebr.: rụach; lat.: vẹnto.
^ «skal ikke være gjenklistret», ved en liten rettelse av M i overensstemmelse med TSyVg; M: «skal ikke se».
^ El.: «tillitsfulle».
