Jesaja 34:1–17
34 Kom hit, dere nasjoner, for å høre;+ og dere folkegrupper,+ gi akt! La jorden og det som fyller den, lytte,+ det fruktbare land*+ og all dets grøde.+
2 For Jehova er harm på alle nasjonene+ og brennende vred på hele deres hær.+ Han skal vie dem til tilintetgjørelse; han skal overgi dem til nedslaktingen.+
3 Og deres slagne skal bli kastet ut; og stanken av deres døde kropper skal stige opp;+ og fjellene skal smelte på grunn av deres blod.+
4 Og alle i himlenes hær skal råtne bort.+ Og himlene skal bli rullet sammen+ som en bokrull; og hele deres hær skal skrumpe inn, liksom løvet skrumper inn og faller av vinranken, og lik en innskrumpet fiken fra fikentreet.+
5 «For i himlene skal mitt sverd+ i sannhet bli vætt. Se, over Ẹdom skal det fare ned,+ og over det folk som av meg er blitt viet til tilintetgjørelse+ i rettferdighet.
6 Jehova har et sverd; det skal bli fullt av blod;+ det skal bli tilsølt med fett, med blod av unge værer og bukker, med nyrefett+ av værer. For Jehova har en offerslakting i Bọsra og en stor slakting i Ẹdoms land.+
7 Og villoksene+ skal falle om* sammen med dem, og unge okser sammen med de mektige;*+ og deres land skal bli gjennombløtt av blod, og deres støv skal bli tilsølt med fett.»+
8 For Jehova har en hevnens dag,+ et gjengjeldelsens år for rettssaken i forbindelse med Sion.+
9 Og hennes* elver skal bli forvandlet til bek, og hennes støv til svovel; og hennes land skal bli som brennende bek.+
10 Verken natt eller dag skal det bli slokket; til uavgrenset tid skal dets røyk fortsette å stige opp.+ Fra generasjon til generasjon skal hun være uttørket;+ aldri i evighet skal noen dra gjennom henne.+
11 Og pelikanen og hulepinnsvinet skal ta henne i eie, og hornugler og ravner skal bo i henne;+ og han skal strekke ut over henne tomhetens målesnor+ og ødslighetens steiner.
12 Hennes fornemme — det er ingen der som de kommer til å kalle til kongedømmet, og hennes fyrster skal alle bli til intet.+
13 På hennes boligtårn skal torner vokse opp, nesler og tornete ugress på hennes befestede steder;+ og hun skal bli et tilholdssted for sjakaler,+ en gårdsplass for strutser.*+
14 Og de som holder til i vannløse områder, skal treffe på hylende dyr, og den ene geitlignende demonen+ skal rope til den andre. Ja, der skal nattravnen* visselig slå seg til ro og finne seg et hvilested.+
15 Der har pilslangen bygd sitt rede, og der legger den egg, og den skal klekke dem ut og samle dem under sin skygge. Ja, der skal glentene+ samle seg, hver med sin make.
16 SE etter i Jehovas bok+ og les høyt: Ikke én av dem har manglet;+ ingen av dem er uten sin make, for det er Jehovas munn* som har gitt befalingen,+ og det er hans ånd som har samlet dem.+
17 Og det er han som har kastet loddet for dem, og det er hans hånd som med målesnoren har tildelt dem stedet.*+ Til uavgrenset tid skal de ta det i eie; i generasjon etter generasjon skal de bo der.
Fotnoter
^ «falle om». El.: «komme ned», dvs. til slaktingen.
^ El.: «de sterke».
^ «hennes», om Bosra, hovedstaden i Edom.
^ Hebr.: lilịth; trolig en nattfugl.
^ «Jehovas munn», 5 hebr. hss.; 1QIsaSy: «hans munn»; LXX og en arabisk overs.: «Jehova»; MVg: «min munn». Se fotnoter i BHK og BHS; se også tillegget, 1A.
^ Bokst.: «henne». El.: «det», dvs. et sted, f.eks. Bosra.
