Jesaja 35:1–10

35  Ødemarken og det vannløse området skal juble,+ og ørkensletten* skal glede seg og blomstre som safrankrokusen.*+  Den* skal visselig blomstre,+ og den skal virkelig fryde seg med glede og med fryderop.+ Selv Libanons herlighet skal bli gitt den,*+ Kạrmels+ og Sạrons+ prakt. Det vil være de* som får se Jehovas herlighet,+ vår Guds* prakt.+  STYRK de svake* hender, og gjør de vaklende knær sterke.+  Si til dem som er urolige i hjertet:+ «Vær sterke.+ Vær ikke redde.+ Se, DERES Gud — med hevn+ skal han komme, ja, med gjengjeldelse kommer Gud.+ Han kommer selv og frelser dere.»+  Da skal de blindes øyne åpnes,+ og de døves ører skal lukkes opp.+  Da skal den halte* klatre som en hjort,+ og den stummes tunge skal rope av glede.+ For i ødemarken har vann brutt fram, og elver på ørkensletten.  Og den jord som var uttørket av hete, er blitt som en sivgrodd dam, og den tørstende jord som vannkilder.+ På sjakalers tilholdssted,+ deres* hvilested, skal det være grønt gress med siv og papyrusplanter.+  Og det skal visselig være en landevei*+ der, ja en vei; og «Hellighets vei»* skal den kalles.+ Den urene skal ikke dra fram på den.*+ Men den skal være for den som vandrer på veien, og ingen dårer skal flakke omkring på den.*  Ingen løve skal være der, og ikke noe rovdyr blant de ville dyrene skal komme opp på den.*+ Ingen slike skal finnes der;+ men de som er kjøpt tilbake, skal vandre der.+ 10  Og de som er løskjøpt av Jehova, de skal vende tilbake,+ og de skal i sannhet komme til Sion med gledesrop;+ og fryd til uavgrenset tid skal være over deres hode.+ Jubel og fryd skal de oppnå, og sorg og sukk må flykte.+

Fotnoter

Det hebr. plantenavnet er chavatstsẹleth. Det kan ev. dreie seg om en plante i slekten Asphodelus, som tilhører liljefamilien.
El.: «Araba».
«vår Guds. Hebr.: ’Elohẹnu.
«de», MTSyVg; LXX: «mitt folk».
«den», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «ørkensletten» i v. 1; 12 hebr. hss.: «deg».
«Den», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «ørkensletten» i v. 1.
El.: «slappe; hengende».
El.: «den uføre».
Bokst.: «hennes»; henspiller muligens på et vilt dyr.
El.: «en anlagt (opphøyd) vei».
«og den urene skal slett ikke dra fram der; det skal ikke være noen uren vei der. Men de bortdrevne (de som er spredt omkring) skal vandre på den og skal slett ikke gå seg vill», LXX; Sy: «og ingen urenhet skal dra fram på den. Og det skal ikke være noen vei ved siden av den, og dårer skal ikke flakke omkring der»; Vgc: «ingen uren skal dra fram på den, og dette skal for deg være en rak vei, så dårene ikke går seg vill på den».
«den», hankj. på hebr.; viser tilbake til «en landevei» (hebr.: maslụl, hankj.).
El.: «og ’Den hellige vei’». Hebr.: wedhẹrekh (hunkj.) haqqọdhesj; lat.: et vịa sạncta.
«den», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «vei» (hebr.: dẹrekh, hunkj. på hebr.) i v. 8.