Jesaja 59:1–21
59 Se! Jehovas hånd er ikke blitt for kort til å frelse,+ og hans øre er ikke blitt for tunghørt* til å høre.+
2 Nei, det er DERES misgjerninger som er blitt årsakene til et skille mellom dere og DERES Gud,*+ og det er DERES synder som har ført til at hans ansikt skjules for dere, så han ikke hører.+
3 For DERES hender er blitt tilsølt med blod,+ og DERES fingrer med misgjerning. DERES lepper har talt løgn.+ DERES tunge fortsatte å mumle urettferdighet.+
4 Det er ingen som roper ut i rettferdighet,+ og slett ingen som har gått til retten i trofasthet. En har satt sin lit til noe uvirkelig+ og talt det som er verdiløst.+ En har unnfanget vanskeligheter og født det som er skadelig.+
5 En giftslanges egg har de klekt ut, og en edderkopps spindelvev vevde de stadig.+ Enhver som spiste av deres egg, døde, og av det egg som ble knust, ble en hoggorm klekt ut.+
6 Deres spindelvev kommer ikke til å tjene som en kledning, og de kommer ikke til å dekke seg med sine gjerninger.+ Deres gjerninger er skadelige gjerninger, og voldshandlinger er i deres hender.+
7 Deres føtter løper stadig etter ondt,+ og de skynder seg for å utgyte uskyldig blod.+ Deres tanker er skadelige tanker;+ det er herjing og sammenbrudd på deres landeveier.*+
8 Fredens vei+ har de ignorert, og det er ingen rett i deres spor.+ Sine stier har de gjort krokete for seg.+ Ingen av dem som går på dem,* skal kjenne fred.+
9 Derfor har retten kommet langt bort fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi håper stadig på lys, men se, mørke — på klart lys, men i vedvarende mulm har vi fortsatt å vandre.+
10 Vi fortsetter å famle etter veggen som blinde, ja, som dem som ikke har øyne, fortsetter vi å famle.+ Vi har snublet midt på dagen som i kveldsmørket; blant de velnærte er vi som døde.+
11 Vi fortsetter alle å brumme som bjørner; og som duer fortsetter vi å kurre sørgmodig.+ Vi håpet stadig på rett,+ men det var ingen, på frelse, men den er forblitt langt borte fra oss.+
12 For våre opprør er blitt mange framfor deg;+ og hver og én av våre synder har vitnet mot oss.+ For våre opprør er hos oss; og våre misgjerninger kjenner vi godt.+
13 En har begått overtredelser og fornektet Jehova;+ og en har trukket seg tilbake fra vår Gud,* talt om undertrykkelse og opprør,+ unnfanget og mumlet falskhets ord fra hjertet.+
14 Og retten ble tvunget til å trekke seg tilbake,+ og rettferdigheten — langt borte ble den stående.+ For sannheten har snublet endog på torget, og det som er redelig, kan ikke komme inn.+
15 Og det viser seg at sannheten mangler,+ og den som vender seg fra det onde, blir plyndret.+
Og Jehova så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.+
16 Og da han så at det ikke fantes noen mann,* begynte han å undre seg over at det ikke var noen som trådte meglende inn.+ Og hans arm tok til å frelse for ham, og det som støttet ham, var hans egen rettferdighet.+
17 Så iførte han seg rettferdighet som en panserskjorte+ og satte frelsens hjelm på sitt hode.+ Videre iførte han seg hevnens klær som en drakt+ og hyllet seg i nidkjærhet som i en ermeløs overkledning.+
18 I samsvar med gjerningene, i tilsvarende grad skal han gjengjelde+ — voldsom harme overfor hans motstandere, den behandling hans fiender fortjener.+ Øyene* skal han gjengjelde med den behandling de fortjener.+
19 Og fra solnedgangen skal de begynne å frykte Jehovas navn,+ og fra solens oppgang hans herlighet,+ for han skal komme som en elv med trengsel,* en som Jehovas ånd* har drevet framover.+
20 «Og til Sion+ skal Gjenkjøperen+ visselig komme, og til dem som vender seg fra overtredelse* i Jakob,»+ lyder Jehovas utsagn.
21 «Og hva meg angår, så er dette min pakt med dem,»+ har Jehova sagt.
«Min ånd, som er over deg,*+ og mine ord, som jeg har lagt i din munn+ — de skal ikke vike fra din munn eller fra ditt avkoms* munn eller fra ditt avkoms avkoms munn,» har Jehova sagt, «fra nå av endog til uavgrenset tid.»+
Fotnoter
^ Bokst.: «tungt».
^ «DERES Gud». Hebr.: ’Elohekhẹm.
^ «det er herjing og sammenbrudd på deres landeveier», M; LXX: «ødeleggelse og elendighet er det på deres veier». Se Ro 3:16.
^ «dem», TSyVgc og ett hebr. hs.; 1QIsaM: «den».
^ «vår Gud». Hebr.: ’Elohẹnu.
^ «mann». Hebr.: ’isj.
^ El.: «Kystlandene».
^ El.: «for trengsel skal komme som en elv».
^ «og til dem som vender seg fra overtredelse», MVg; LXX: «og han skal fjerne ugudelige handlinger»; Sy: «og til dem som fjerner urettferdighet».
^ «deg», hankj. på hebr.
^ El.: «din ætts».
