Jesaja 65:1–25
65 «Jeg har latt meg søke+ av dem som ikke hadde spurt etter meg.*+ Jeg har latt meg finne av dem som ikke hadde lett etter meg.*+ Jeg har sagt: ’Her er jeg, her er jeg!’+ til en nasjon som ikke påkalte* mitt navn.+
2 Jeg har bredt ut mine hender hele dagen til et gjenstridig+ folk, til dem som vandrer på den vei som ikke er god,+ etter sine tanker,+
3 det folk som består av dem som bestandig krenker+ meg like opp i mitt ansikt, som ofrer i hagene+ og frambringer offerrøyk+ på teglsteinene,*
4 som setter seg blant gravstedene,+ som også tilbringer natten i vakthyttene,* som spiser svinekjøtt,+ ja som har kraften av vemmelige ting*+ i sine kar,
5 disse som sier: ’Hold deg for deg selv. Nærm deg ikke meg, for jeg kommer visselig til å overføre hellighet til deg.’*+ Disse er en røyk i mine nesebor,+ en ild som brenner hele dagen.*+
6 Se, det står skrevet framfor meg.+ Jeg skal ikke forbli taus,+ nei, jeg vil gi lønn;+ ja, jeg vil gi dem lønnen i deres egen barm,*+
7 for deres* egne misgjerninger og for deres forfedres misgjerninger på én og samme tid,»+ har Jehova sagt. «Fordi de har frambrakt offerrøyk på fjellene og hånt meg på høydene,+ så vil jeg aller først måle opp deres lønn i deres egen barm.»+
8 Dette er hva Jehova har sagt: «På samme måte som den nye vinen+ finnes i klasen og en må si: ’Ødelegg den ikke,+ for det er en velsignelse i den’,+ slik skal jeg gjøre for mine tjeneres* skyld for ikke å ødelegge alle.+
9 Og jeg vil la et avkom* utgå fra Jakob,+ og fra Juda arvingen til mine fjell;+ og mine utvalgte skal ta det* i eie,+ og mine tjenere skal bo der.+
10 Og Sạron+ skal bli en beitemark for sauer,+ og Ạkor-lavsletten+ et hvilested for kveg, for mitt folk, som vil ha søkt meg.+
11 Men dere er de som forlater Jehova,+ de som glemmer mitt hellige fjell,+ de som dekker bord for lykkeguden,*+ og de som skjenker blandet vin for skjebneguden.*+
12 Og jeg vil bestemme dere for sverdet,*+ og dere skal alle sammen bøye dere ned for å bli slaktet;+ for jeg kalte,+ men dere svarte ikke; jeg talte, men dere lyttet ikke;+ og dere fortsatte å gjøre det som var ondt i mine øyne;+ og det som jeg ikke fant behag i, det valgte dere.»+
13 Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, mine tjenere skal spise,+ men dere skal sulte.+ Se, mine tjenere skal drikke,+ men dere skal tørste.+ Se, mine tjenere skal fryde seg,+ men dere skal skamme dere.+
14 Se, mine tjenere skal rope av glede på grunn av hjertets gode tilstand,+ men dere skal skrike på grunn av hjertets smerte, og dere skal hyle på grunn av åndens sammenbrudd.+
15 Og dere skal visselig etterlate DERES navn til en ed* for mine utvalgte, og Den Suverene Herre Jehova skal sannelig la hver enkelt av dere* lide døden,*+ men sine tjenere skal han kalle med et annet navn,+
16 så den som velsigner seg på jorden, skal velsigne seg ved troens* Gud,*+ og den som kommer med en edfestet erklæring på jorden, skal sverge ved troens Gud,+ fordi de tidligere trengsler virkelig skal være glemt, og fordi de virkelig skal være skjult for mine øyne.+
17 For se, jeg skaper nye himler+ og en ny jord;+ og de tidligere ting skal ikke minnes,+ og de skal ikke stige opp i hjertet.+
18 Men dere skal juble+ og glede dere for evig over det jeg skaper.+ For se, jeg skaper Jerusalem til en årsak til glede og hennes folk til en årsak til jubel.+
19 Og jeg vil glede meg over Jerusalem og juble over mitt folk;+ og det skal ikke mer høres lyd av gråt eller lyd av klagerop i henne.»+
20 «Fra det stedet skal det ikke mer være et diebarn som bare blir noen få dager gammelt,+ eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål;+ for en som dør hundre år gammel, er bare som en gutt; og synderen — selv om han er hundre år gammel, vil ondt bli nedkalt over ham.+
21 Og de skal visselig bygge hus og bo i dem;+ og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt.+
22 De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise. For som treets dager skal mitt folks dager være;+ og sine henders verk kommer mine utvalgte til å bruke fullt ut.+
23 De skal ikke slite forgjeves,+ og de skal ikke føde barn til en plutselig forferdelse;+ for de er det avkom som består av Jehovas velsignede,+ og deres etterkommere med dem.+
24 Og det skal sannelig skje: Før de roper, skal jeg selv svare;+ mens de ennå taler, skal jeg selv høre.+
25 Ulven+ og lammet skal beite sammen,+ og løven skal ete halm som oksen;+ og slangen skal ha støv til føde.+ De skal ikke volde noen skade+ og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell,»+ har Jehova sagt.
Fotnoter
^ «etter meg», LXXSy og 3 hebr. hss.; mangler i M.
^ «påkalte», ved en liten endring i vokaliseringen i overensstemmelse med TSyVg; M: «var kalt ved».
^ Muligens brolegningen på offerstedet, ev. takstein.
^ «blant klippene», ved en tekstrettelse; LXXSy: «i hulene».
^ «kraften av vemmelige ting». El.: «suppe av vemmelig (urent) kjøtt».
^ «til å bli hellig overfor deg», M.
^ «Hva disse angår, er deres vrede som en røyk foran meg; deres straff skal være i Gehinnam (Gehenna), der ilden brenner hele dagen», T. Se tillegget, 4C.
^ «nei, jeg vil straffe dem for deres overtredelser og overgi deres legemer til den annen død», T.
^ «deres [3. person]», AqLXXSymThSy; MTVg: «DERES [2. person]».
^ «mine tjeneres», MTSyVg; LXX og 7 hebr. hss.: «min tjeners».
^ El.: «en ætt».
^ El.: «henne», hunkj. på hebr.; refererer til arvelodden (landet).
^ «for skjebneguden». Hebr.: lamnị; gr.: tei tỵkhei.
^ El.: «Og jeg vil sørge for at sverdet blir DERES skjebne». Jf. uttrykket «skjebneguden» i v. 11; et ordspill på hebr.
^ Dvs. en forbannelse.
^ «hver enkelt av dere». Bokst.: «deg», hankj. ent. på hebr., som signaliserer at det siktes til hver enkelt.
^ «lide døden», M; T: «dø den annen død».
^ El.: «trofasthetens», ved en liten endring i vokaliseringen som gir lesemåten ’emụn; M(hebr.: ’amẹn): «amens».
^ «ved . . . Gud». Hebr.: bE’lohẹ.
