Jesaja 9:1–21

9  Men dunkelheten skal ikke være der som da landet* hadde trengsel, som i den tidligere tid, da en behandlet Sẹbulons land og Nạftalis land med forakt,+ og i den senere tid, da en lot det bli æret+ — havveien, i Jordan-området, nasjonenes Galilẹa.*+  Det folk som vandret i mørket, har sett et stort lys.+ De som bor i den dype skygges land+ — lys har skint på dem.+  Du har gjort nasjonen folkerik;+ du har gjort fryden stor for den.*+ De har frydet seg framfor deg som en fryder seg i høsttiden,+ som de som gleder seg når de fordeler byttet.+  For deres byrdes åk+ og staven på deres skuldrer, stokken til den som driver dem til arbeidet,+ har du brutt i stykker som på Mịdjans dag.+  For hver støvel som tilhørte den som trampet+ så det skalv,* og kappen som er rullet i blod,* ja, de er blitt til noe som skal brennes, til føde for ilden.+  For et barn er oss født,+ en sønn er oss gitt;+ og det fyrstelige herredømme* skal være på hans skulder.+ Og hans navn skal være Underfull Rådgiver,*+ Veldig Gud,*+ Evig Far,*+ Fredsfyrste.*+  Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes*+ omfang og på freden,*+ over Davids trone+ og over hans rike, for at det* skal grunnfestes+ og opprettholdes ved rett+ og ved rettferdighet,+ fra nå av og til uavgrenset tid. Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som skal gjøre dette.+  Et ord har Jehova* sendt mot Jakob, og det har falt på Israel.+  Og folket skal sannelig kjenne det,+ ja alle sammen, Ẹfraim og innbyggerne i Samạria,+ på grunn av deres hovmod og på grunn av deres hjertes frekkhet, når de sier:+ 10  «Det er teglstein som har falt, men med tilhogd stein+ skal vi bygge. Det er morbærfikentrær+ som er hogd ned, men med sedrer skal vi erstatte dem.» 11  Og Jehova skal oppreise Rẹsins motstandere mot ham, og dennes fiender skal han oppegge,+ 12  Syria østfra+ og filisterne bakfra,+ og de skal fortære Israel med åpen munn.+ Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut.+ 13  Og folket på sin side har ikke vendt om til Ham som slår dem,+ og hærstyrkenes Jehova har de ikke søkt.+ 14  Og Jehova skal avskjære fra Israel hode+ og hale,+ skudd og siv, på én dag.+ 15  Den gamle og høyt aktede* er hodet,+ og profeten som gir falsk undervisning, er halen.+ 16  Og de som leder dette folket, viser seg å være de som får dem til å fare vill;+ og de av dem som blir ledet, er de som blir forvirret.+ 17  Derfor skal Jehova* ikke fryde seg over deres unge menn,+ og med deres farløse gutter og med deres enker skal han ikke ha barmhjertighet; for de er alle frafalne+ og slike som gjør ondt, og hver munn taler uforstand. Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut.+ 18  For ondskap har flammet opp liksom en ild;+ tornebusker og ugress skal den fortære.+ Og den skal antenne skogens kratt,+ og de skal bli ført til værs som virvlende røyk.+ 19  I hærstyrkenes Jehovas heftige vrede er landet satt i brann,* og folket skal bli til føde for ilden.+ Ingen kommer til å vise medynk, ikke engang med sin bror.+ 20  Og en skal meie ned til høyre, men visselig være sulten; og en skal spise til venstre, men de skal visselig ikke bli mette.+ Hver og én av dem kommer til å spise kjøttet av sin egen arm,+ 21  Manạsse Ẹfraim og Ẹfraim Manạsse. Sammen kommer de til å være imot Juda.+ Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut.+

Fotnoter

Bokst.: «det (den)», hunkj. på hebr.; det siktes til landet (el. jorden).
El.: «krets; område». Hebr.: Gelịl; syr.: Gelilo; gr.: Galilaia; lat.: Galilẹae. «Galilea» ble senere betegnelsen på den romerske provinsen nord for Samaria. I MLXX slutter kap. 8 her, med dette verset som v. 23.
«for den», MmargenTSy og ca. 20 hebr. hss.
El.: «skramlet; dundret».
Flt. på hebr.
«det fyrstelige herredømme». El.: «fyrsteverdigheten; herredømmet som fyrste». Hebr.: hammisrạh; gr.: he arkhẹ; lat.: principạtus.
Dvs. en fyrste som bringer fred.
El.: «Far for evig». Hebr.: ’Avi-‛ạdh.
El.: «Den Veldige (Sterke) Guddommelige». Hebr.: ’El Gibbọr (ikke ’El Sjaddai, som i 1Mo 17:1; se fotn. til det verset); Sy: «uavgrensede tiders Veldige Gud»; lat.: Dẹus fọrtis.
Bokst.: «Rådgivers Under»; el.: «Under, Rådgiver», M; LXX: «Storslått Råds Engel»; Sy: «Under og Rådgiver».
«det fyrstelige herredømmes». Hebr.: hammisrạh. Dette uttrykket forekommer bare her og i v. 6.
«det», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «rike».
El.: «Hans fyrstelige herredømme skal visselig bli stort, og det skal ikke være noen ende på freden», hvis det her er en dittografi (feilaktig dobbeltskrivning) i M; denne ordlyden er i overensstemmelse med LXX.
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«høyt aktede». Bokst.: «en som er opphøyd når det gjelder ansikt».
Se fotn. til v. 8.
«er landet satt i brann», ved en rettelse av M i overensstemmelse med TLXX; ved en annen tekstrettelse: «er landet blitt ført vill», lik Vg.