Job 1:1–22
1 I landet Us+ var det en mann* ved navn Job;*+ og det viste seg at denne mannen var uklanderlig+ og rettskaffen,+ og at han fryktet Gud+ og vek fra det onde.+
2 Og det ble født ham sju sønner og tre døtre.+
3 Og hans buskap+ utgjorde etter hvert sju tusen sauer* og tre tusen kameler og fem hundre spann kveg og fem hundre eselhopper, og han hadde en meget stor mengde tjenestefolk; og denne mannen ble etter hvert den største av alle orientalerne.*+
4 Og hans sønner pleide å holde gjestebud,+ hver* i sitt hus på sin dag, og de sendte bud og innbød sine tre søstre til å spise og drikke sammen med dem.
5 Og det skjedde når gjestebudsdagene hadde gått runden rundt, at Job hver gang sendte bud og helliget dem,+ og han stod opp tidlig om morgenen og ofret brennofre+ etter tallet på dem alle; for Job sa: «Kanskje har sønnene mine syndet og forbannet*+ Gud i sitt hjerte.»+ Slik pleide Job alltid å gjøre.+
6 Nå inntraff den dagen da den sanne Guds* sønner*+ kom for å stille seg opp framfor Jehova,+ og da kom også Satan*+ midt iblant dem.+
7 Jehova sa så til Satan: «Hvor kommer du fra?» Da svarte Satan Jehova og sa: «Jeg har streifet omkring på jorden+ og vandret omkring på den.»+
8 Og Jehova sa videre til Satan: «Har du rettet ditt hjerte mot min tjener Job? For det er ingen på jorden som han,+ en uklanderlig+ og rettskaffen mann,+ som frykter Gud+ og viker fra det onde.»+
9 Da svarte Satan Jehova og sa: «Er det for ingenting Job har fryktet Gud?+
10 Har ikke du satt et hegn om ham+ og om hans hus og om alt det han har rundt omkring? Hans henders verk har du velsignet,+ og hans buskap har bredt seg på jorden.
11 Men jeg ber deg: Rekk til en forandring ut din hånd og rør ved alt han har, og se om han ikke kommer til å forbanne* deg like opp i ansiktet.»+
12 Jehova sa derfor til Satan: «Se, alt det han har, er i din hånd. Rekk bare ikke ut din hånd mot ham selv!» Da gikk Satan bort fra Jehovas person.*+
13 Nå kom den dagen da hans sønner og døtre spiste og drakk vin i huset til sin førstefødte bror.+
14 Og det kom et sendebud+ til Job, og han begynte å si: «Kveget holdt akkurat på med å pløye,+ og eselhoppene beitet ved siden av dem,
15 da sabeerne*+ gjorde et innfall og tok dem, og tjenerne slo de i hjel med sverdets egg, og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»+
16 Mens han ennå talte, kom en annen og begynte å si: «Guds ild falt ned fra himlene+ og begynte å flamme opp blant sauene og tjenerne og å fortære dem, og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»
17 Mens han ennå talte, kom det enda en, som begynte å si: «Kaldeerne+ delte seg i tre flokker, og så stormet de fram mot kamelene og tok dem, og tjenerne slo de i hjel med sverdets egg, og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»
18 Mens han ennå talte, kom det enda en, som begynte å si: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin+ i huset til sin førstefødte bror.
19 Og se, det kom en veldig vind*+ fra ødemarksområdet, og den begynte å slå mot husets fire hjørner, slik at det falt sammen over de unge, og de døde. Og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»
20 Da reiste Job seg og begynte å sønderrive+ sin ermeløse overkledning og å klippe håret+ av sitt hode og falt så til jorden+ og bøyde seg ned+
21 og sa:
«Naken kom jeg ut av min mors liv,+og naken skal jeg vende tilbake dit.+Jehova har gitt,+ og Jehova har tatt.+Måtte Jehovas navn fortsatt være velsignet.»+
22 I alt dette syndet Job ikke og tilskrev ikke Gud noe utilbørlig.+
Fotnoter
^ «en mann». Hebr.: ’isj.
^ «Job». Hebr.: ’Ijjọv, som betyr «gjenstand for fiendskap». Ikke den samme som den «Iob» (hebr.: Jov) som blir nevnt i 1Mo 46:13.
^ Bokst.: «Østens sønner».
^ El.: «småfe», dvs. både sauer og geiter.
^ «hver». Hebr.: ’isj.
^ «har . . . forbannet» var den opprinnelige lesemåten. Teksten ble endret til «har . . . velsignet». LXX: «har . . . tenkt ondt mot»; Sy: «har . . . spottet»; Vg: «har . . . velsignet». Se tillegget, 2B.
^ «den sanne Guds». Hebr.: ha’Elohịm; den bestemte artikkelen ha står foran tittelen ’Elohịm. Se tillegget, 1F.
^ «sønner». Hebr.: benẹ; LXX: «engler».
^ Hebr.: hasSatạn, «Motstanderen». Brukt gjennomgående i kap. 1 og 2. Dette er det første stedet hvor uttrykket hasSatạn forekommer i M, men ordet satạn, «motstander», uten den bestemte artikkelen ha, forekommer ni ganger tidligere, første gang i 4Mo 22:22. I Gesenius’ Hebrew Grammar (GK), § 126 d og e, sies det: «Artikkelen brukes i alminnelighet for å bestemme et substantiv i de tilfellene der også gresk og engelsk krever artikkel; altså: . . . (d) når betegnelser som brukes om hele grupper, blir begrenset (ved språkbruken alene) til å gjelde enkeltindivider . . . el. ting, f.eks. שָׂטָן motstander, הַשָּׂטָן motstanderen, Satan . . .»
^ Bokst.: «Saba». Hebr.: Sjevạ’.
