Job 10:1–22
10 Min sjel føler i sannhet vemmelse ved mitt liv.+Jeg vil gi uttrykk for min bekymring over meg selv.*Jeg vil tale i min sjels bitterhet!
2 Jeg skal si til Gud:* ’Erklær meg ikke ond.La meg få vite hvorfor du strides med meg.
3 Synes det godt for deg at du skulle gjøre urett,+at du skulle forkaste frukten av dine henders* harde arbeid,+
og at du skulle stråle på de ondes råd?
4 Har du øyne+ av kjød,eller ser du slik som et dødelig menneske ser?+
5 Er dine dager som et dødelig menneskes dager+eller dine år akkurat som en sunn og sterk manns dager,
6 så du skulle søke etter min misgjerningog fortsette å lete etter min synd,+
7 enda du vet at jeg ikke har urett,+og at det ikke er noen som utfrir av din hånd?+
8 Dine egne hender har formet meg, så de dannet meg+helt og holdent, rundt om, og likevel vil du oppsluke meg.
9 Jeg ber deg, husk at du har dannet meg av leire+og lar meg vende tilbake til støv.+
10 Begynte du ikke å helle meg ut som melkog å få meg til å løpe sammen som ost?+
11 Med hud og kjøtt kledde du meg,og med ben og sener vevde du meg sammen.+
12 Liv og kjærlig godhet* har du beredt meg,+og din omsorg+ har voktet min ånd.*
13 Men disse ting har du skjult i ditt hjerte.Jeg vet jo at disse ting er hos deg.
14 Om jeg har syndet og du stadig har voktet på meg+og du ikke regner meg for å være uskyldig med hensyn til min misgjerning,+
15 om jeg virkelig har urett, da ve meg!+Og selv om jeg virkelig har rett, kan jeg ikke løfte mitt hode,+
mett av vanære og fylt med nød.+
16 Og om det viser seg hovmodig,+ kommer du til å jage etter meg som en ungløve,+og du kommer igjen til å vise deg underfull i mitt tilfelle.
17 Du kommer til å føre fram dine nye vitner* foran megog til å gjøre din gremmelse over meg større;stadig motgang er hos meg.*
18 Så hvorfor førte du meg ut av et morsliv?+Kunne jeg ha utåndet,* så intet øye kunne se meg,
19 da skulle jeg ha blitt som om jeg ikke hadde vært til;fra mors liv skulle jeg ha blitt ført til gravstedet.’
20 Er ikke mine dager få?+ Måtte han holde opp,måtte han vende sitt blikk fra meg, så jeg kan bli litt glad igjen+
21 før jeg går bort — og jeg kommer ikke tilbake+ —til mørkets og den dype skygges* land,+
22 til landet med dunkelhet som mørket, med dyp skyggeog uorden, der hvor det ikke stråler mer enn mørket gjør.»
Fotnoter
^ «over meg selv», MVg; LXX: «over ham».
^ «Gud». Hebr.: ’Elọah.
^ El.: «håndflaters».
^ «min ånd (pust)». Hebr.: ruchị; gr.: mou to pneuma; lat.: spịritum mẹum.
^ El.: «lojal kjærlighet».
^ «føre fram dine nye vitner». Bokst.: «fornye dine vitner», MVg; LXX: «fornye min prøve»; Sy: «. . . dine våpen».
^ El.: «det ene tvangsarbeidet etter det andre er hos meg».
^ El.: «La meg få utånde».
^ «den dype skygges». Bokst.: «dødsskyggens».
