Job 2:1–13
2 Senere inntraff den dagen da den sanne Guds sønner* kom for å stille seg opp framfor Jehova, og da kom også Satan* midt iblant dem for å stille seg opp framfor Jehova.+
2 Jehova sa så til Satan: «Hvor kommer du fra?» Da svarte Satan Jehova og sa: «Jeg har streifet omkring på jorden og vandret omkring på den.»+
3 Og Jehova sa videre til Satan: «Har du rettet ditt hjerte mot min tjener Job?+ For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann,+ som frykter Gud+ og viker fra det onde.+ Ja, fremdeles holder han fast ved sin ulastelighet,*+ selv om du egger+ meg mot ham, til å oppsluke ham uten grunn.»+
4 Men Satan+ svarte Jehova og sa: «Hud for hud; alt det et menneske har, kommer han til å gi for sin sjel.*+
5 Jeg ber deg, rekk til en forandring ut din hånd og rør ved hans ben og hans kjøtt og se om han ikke kommer til å forbanne* deg like opp i ansiktet.»+
6 Jehova sa derfor til Satan: «Se, han er i din hånd! Gi bare akt på hans sjel!»*
7 Da gikk Satan bort fra Jehovas person*+ og slo Job med ondartede byller+ fra fotsålen til issen.
8 Så tok han seg et potteskår for å skrape seg med det; og han satt midt i asken.+
9 Til slutt sa hans hustru til ham: «Holder du fremdeles fast ved din ulastelighet?*+ Forbann* Gud og dø!»
10 Men han sa til henne: «Som en av de uforstandige+ kvinner taler, taler også du. Skal vi bare ta imot det som er godt, fra den sanne Gud og ikke også ta imot det som er ondt?»+ I alt dette syndet Job ikke med sine lepper.+
11 Og tre av Jobs venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, og da kom de, hver fra sitt sted, temanitten+ Ẹlifas og sjuhitten+ Bịldad og na’amatitten Sọfar.+ Og de møtte hverandre etter avtale+ for å gå og vise ham medfølelse og trøste ham.+
12 Da de løftet sine øyne et stykke derfra, kjente de ham ikke igjen. Og de hevet sin røst og begynte å gråte og å sønderrive+ hver sin ermeløse overkledning og å kaste støv mot himlene og ned over sine hoder.+
13 Og de ble sittende+ hos ham på jorden i sju dager og sju netter, og det var ingen som talte et ord til ham, for de så at hans smerte+ var meget stor.
Fotnoter
^ «engler», LXX.
^ El.: «sin uklanderlighet; sin moralske uangripelighet».
^ «sin sjel (sitt liv)». Hebr.: nafsjọ; gr.: tes psykhẹs autou; lat.: ạnima sụa. Se tillegget, 4A.
