Job 26:1–14
26 Og Job tok til å svare og si:
2 «Å, hvor godt du har hjulpet en som er uten kraft!Hvordan har du ikke frelst en arm som er uten styrke!+
3 Å, som du har gitt råd til en som er uten visdom,+og gjort praktisk visdom kjent for mengden!
4 For hvem har du kunngjort ord,og hvis pust* har gått ut fra deg?
5 De som er kraftløse i døden,* skjelver uopphørligunder vannene og dem som bor i dem.+
6 Sjẹol ligger nakent foran ham,+og tilintetgjørelsens sted* har intet dekke.
7 Han spenner Norden ut over det tomme rom,+henger jorden på intet,
8 svøper vannmassene i sine skyer,+så skymassene ikke revner under dem,
9 omslutter tronens forside*og brer sin sky ut* over den.+
10 Han har trukket opp en sirkel på vannenes overflate,+til der hvor lyset ender i mørke.
11 Himmelens søyler skjelver,og de forbløffes over hans refselse.
12 Ved sin kraft har han rørt opp havet,+og ved sin forstand har han knust+ stormeren.*+
13 Ved sin vind* har han feid himmelen blank;+hans hånd har gjennomboret den glidende slange.+
14 Se, dette er utkantene av hans veier,+og hva annet enn en hvisking av noe høres om ham!Men hans veldige torden — hvem kan vise at han forstår den?»+
Fotnoter
^ «og hvis pust». Hebr.: wenisjmath-mị.
^ «De som er kraftløse i døden». Hebr.: harefa’ịm; ved tidligere forekomster oversatt med «refaittene»; LXXVg: «kjempene».
^ «tilintetgjørelsens sted». Hebr.: la’avaddọn, «Abaddon»; det første stedet hvor dette hebr. ordet forekommer; gr.: tei apoleiai; lat.: perditiọni. Jf. «Apollyon» i Åp 9:11 og fotnotene til det verset.
^ «brer . . . ut». Det sammensatte hebr. verbet ser ut til å stå i infinitiv absolutus, en verbform som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
^ «tronens forside». El.: «tronens ansikt». Med en annen vokalisering: «sin fullmånes ansikt».
^ El.: «den som stormer fram». Hebr.: rạhav. Muligens et havuhyre.
^ «Ved sin vind (ånd)». Hebr.: beruchọ; lat.: spịritus ẹius.
