Job 28:1–28
28 Sannelig, sølvet har sitt funnsted,og gullet som en lutrer,+ sitt sted;
2 jern hentes fra støvet,+og fra stein lar en kobber renne ut.
3 Han har gjort ende på mørket,og til hver ytterste grense undersøker han*+stein i mulm og dyp skygge.
4 Han har gravd en sjakt langt fra der hvor folk bor som utlendinger,*+glemte steder, langt fra foten;noen av de dødelige mennesker* har svingt seg ned; der har de hengt og dinglet.
5 Jorden — fra den kommer føde fram;+men nede i den er den blitt veltet om som av ild.
6 Dens steiner er safirens+ sted,og den inneholder gullstøv.
7 En sti — ingen rovfugl+ har kjent den,og en svartglentes+ øye har heller ikke fått se den.
8 De majestetiske ville dyrene* har ikke hardtrampet den;ungløven har ikke gått på den.
9 Mot flinten har han rakt ut sin hånd;han har styrtet fjell over ende fra deres rot;
10 i klippene har han hult ut vannførende ganger,+og alle kostbare ting har hans øye sett.
11 De stedene hvor elver sildret fram, har han demmet opp,+og det skjulte bringer han fram i lyset.
12 Men visdommen — hvor kan en finne den,+og hvor er vel forstandens sted?
13 Det dødelige menneske har ikke lært dens verd* å kjenne,+og den finnes ikke i de levendes land.
14 Vanndypet* har sagt:’Den er ikke i meg!’Og havet har sagt: ’Den er ikke hos meg!’+
15 Rent gull kan ikke gis i bytte for den,+og sølv kan ikke veies opp som dens pris.
16 Den kan ikke betales med gull* fra Ọfir,+med den sjeldne onykssteinen og safiren.
17 Gull* og glass kan ikke sammenlignes med den,og et kar av lutret gull tas ikke i bytte for den.
18 Korall+ og bergkrystall skal ikke nevnes,men en sekk full av visdom er mer verd enn en sekk full av perler.+
19 Topasen+ fra Kusj* kan ikke sammenlignes med den;den kan ikke betales selv med rent gull.
20 Men visdommen — hvor kommer den fra,+og hvor er vel forstandens sted?
21 Den er jo blitt skjult for alle levendes øyne,+og for himlenes flygende skapninger er den blitt gjemt.
22 Tilintetgjørelsen* og døden har sagt:’Med våre ører har vi hørt et rykte om den.’
23 Det er Gud* som har forstått dens vei,+og han har kjent dens sted,
24 for han speider til jordens ender;+under hele himmelen* ser han,
25 for å fastsette vindens* vekt,+idet han har fordelt vannmassene etter mål.+
26 Da han fastsatte en forordning for regnet+og en vei for den tordnende uværsskyen,
27 det var da han så visdommen* og begynte å fortelle om den;han beredte den og utforsket den også.
28 Og han sa deretter til mennesket:*’Se, frykt for Jehova* — det er visdom,+og å vende seg bort fra det onde er forstand.’»+
Fotnoter
^ El.: «søker han etter».
^ El.: «oppholder seg».
^ «noen av de dødelige mennesker». Hebr.: me’enọsj.
^ Bokst.: «Stolthetens (Verdighetens) sønner».
^ «verd», MSyVg; LXX: «vei».
^ «med gull». Hebr.: bekhẹthem, et egyptisk lånord.
^ «Gull». Hebr.: zahạv.
^ «Kusj», MSy; LXXVg: «Etiopia».
^ «Gud». Hebr.: ’Elohịm.
^ «under hele himmelen», MSy; LXXVg: «alt under himmelen».
^ «vindens». Hebr.: larụach; gr.: anẹmon, flt.; lat.: vẹntis, flt.
^ Bokst.: «den», hunkj. på hebr.; refererer til visdommen.
^ El.: «til mennesket av jord». Hebr.: la’adhạm.
^ Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
