Job 33:1–33
33 Men hør nå, Job, mine ord,* det ber jeg deg om,og lytt til all min tale.*
2 Jeg ber deg, se! Jeg må åpne min munn;min tunge og min gane+ må tale.
3 Mine uttalelser er mitt hjertes rettskaffenhet,+og det mine lepper framfører i oppriktighet, er kunnskap.+
4 Guds egen ånd* dannet meg,+og Den Allmektiges egen pust begynte å gi meg liv.+
5 Hvis du kan, så svar meg,still opp ord framfor meg; tre fram!*
6 Se, for den sanne Gud er jeg akkurat som deg;+også jeg ble formet av leire.+
7 Se, intet skrekkinnjagende i meg skal skremme deg,og intet press+ fra meg skal hvile tungt på deg.
8 Men du har sagt i mine ører,og lyden av dine ord hørte jeg til stadighet:
9 ’Jeg er ren, uten overtredelse;+jeg er plettfri, og det er ingen misgjerning hos meg.+
10 Se, han finner grunner for å stå meg imot,han tar meg for sin fiende.+
11 Han legger mine føtter i blokken,+han vokter på alle mine stier.’+
12 Se, i dette har du ikke hatt rett,+ svarer jeg deg;for Gud* er langt mer enn et dødelig menneske.+
13 Hvorfor stred du med ham+fordi han ikke svarer på alle dine ord?+
14 For Gud* taler én gangog to ganger+ — selv om en ikke enser det —
15 i en drøm,+ et syn+ om natten,når dyp søvn faller over mennesker,når de slumrer på sengen.+
16 Da åpner han menneskers øre,+og på formaningen til dem setter han sitt segl,
17 for å vende et menneske* bort fra hans gjerning+og dekke til stoltheten*+ fra en sunn og sterk mann.*
18 Han holder hans sjel tilbake fra gravens dyp+og hans liv fra å forgå ved et kastevåpen.*+
19 Og han blir virkelig irettesatt med smerte på sin seng,og striden i hans knokler er vedvarende.
20 Og hans liv vemmes sannelig ved brød+og hans egen sjel ved attråverdig føde.
21 Hans kjøtt tæres bort og ses ikke mer,og hans ben som ikke ble sett, blir i sannhet blottet.
22 Og hans sjel kommer nær til gravens dyp+og hans liv til dem som volder død.*
23 Hvis det finnes et sendebud* for ham,en talsmann,* én av tusen,som kan fortelle mennesket om hans rettskaffenhet,*
24 da viser han ham sin gunst og sier:’Fri ham fra å fare ned i gravens dyp!+Jeg har funnet en løsepenge!*+
25 La hans kropp bli friskere enn i ungdommen;+la ham vende tilbake til sin ungdomskrafts dager.’+
26 Han skal bønnfalle Gud* om at han må finne behag i ham,+og han skal se hans ansikt med gledesrop,og Han skal gi sin rettferdighet tilbake til det dødelige menneske.*
27 Han skal synge for mennesker og si:’Jeg har syndet;+ og det som er rettskaffent, har jeg fordreid,og det var sannelig ikke riktig av meg.
28 Han har løskjøpt min* sjel fra å fare ned i gravens dyp,+og mitt liv skal se lyset.’
29 Se, alt dette gjør Gud,*to ganger, tre ganger, når det gjelder en sunn og sterk mann,
30 for å føre hans sjel tilbake fra gravens dyp,+så han kan bli opplyst med de levendes lys.*+
31 Gi akt, Job! Hør på meg!Ti stille, og selv skal jeg fortsette å tale.
32 Hvis det er noen ord å si, så svar meg;tal, for jeg har funnet behag i din rettferdighet.
33 Hvis det ikke er noen, så hør du på meg;+ti stille, og jeg skal lære deg visdom.»
Fotnoter
^ Bokst.: «[alle] mine ord». Hebr.: devarai.
^ «mine ord». Hebr.: millai.
^ «Guds egen ånd». Hebr.: ruach-’Ẹl.
^ El.: «ta oppstilling».
^ «Gud». Hebr.: ’Elọah.
^ «Gud». Hebr.: ’El.
^ «fra en sunn og sterk mann». Hebr.: miggẹver.
^ El.: «og holde stolthet borte».
^ El.: «et menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
^ «fra å forgå ved et kastevåpen». BHK foreslår tekstrettelser som gir lesemåten «fra å gå over til Sjeol», slik at uttrykket blir en parallell til «fra gravens dyp» i den første delen av verset.
^ «til dem som volder død». Ved en rettelse av M: «til de døde»; el.: «til de dødes sted».
^ El.: «en engel». Hebr.: mal’ạkh; lat.: ạngelus.
^ El.: «en tolk».
^ «hans rettskaffenhet», M. El.: «hvordan han kan være rettskaffen». LXX: «[hvis han skulle . . . fortelle . . . om] sin egen klanderverdighet og vise sin uforstand».
^ «en løsepenge». El.: «noe som dekker». Hebr.: khọfer.
^ «Gud». Hebr.: ’Elọah; LXX: «Jehova».
^ «til det dødelige menneske». Hebr.: le’enọsj.
^ «min», MLXXSy; MmargenTVg: «hans».
^ «Gud». Hebr.: ’El.
^ Ifølge M; Sy: «så han kan se . . . lys».
