Job 34:1–37
34 Og Ẹlihu fortsatte å svare og si:
2 «Hør, dere vise, på mine ord,og dere som vet så mye, lytt til meg.
3 For øret prøver ord,+akkurat som ganen smaker på maten når en spiser.+
4 La oss velge det som er rett;la oss vite* blant oss selv hva som er godt.
5 For Job har sagt: ’Jeg har sannelig rett,+men Gud* selv har vendt bort min rett.+
6 Lyver jeg mot min egen rett?Mitt dype sår er ulegelig selv om det ikke finnes noen overtredelse.’+
7 Hvilken sunn og sterk mann* er som Job,+som drikker spott som vann?+
8 Og han er i sannhet på vei til å inngå fellesskap med slike som praktiserer det som er skadelig,og til å vandre sammen med onde menn.+
9 For han har sagt: ’En sunn og sterk mann har ikke gagn+av at han har sin lyst i Gud.’*
10 Derfor, hør på meg, dere menn med hjerte.*+Det er fjernt fra den sanne Gud* å handle ondt+og fra Den Allmektige å handle urett!+
11 For etter jordmenneskets* handlemåte skal han lønne+ ham,og etter mannens* sti skal han la det komme over ham.
12 Nei, sannelig, Gud* handler ikke ondt,+og Den Allmektige fordreier ikke retten.+
13 Hvem har tildelt ham jorden,og hvem har satt ham over hele det fruktbare land?*
14 Hvis han retter sitt hjerte mot noen,hvis han samler dennes ånd og pust til seg,+
15 vil alt kjød utånde sammenog mennesket av jord* vende tilbake til støvet.+
16 Så hvis du har forstand, da hør på dette;lytt til lyden av mine ord!
17 Skal vel en som hater rett, styre,+og hvis en mektig er rettferdig, skal du da erklære ham ond?+
18 Skal en si* til en konge: ’Du er udugelig’,*til fornemme: ’Du er ond’?+
19 Det finnes En som ikke har vist partiskhet overfor fyrsterog ikke har tatt mer hensyn til den fornemme enn til den ringe,+for de er alle hans henders verk.+
20 På et øyeblikk dør de,+ ja midt på natten;+folket svaier fram og tilbake og forgår,og mektige går bort, men ikke ved noens hånd.+
21 For hans øyne er på mannens* veier,+og han ser alle hans skritt.
22 Det finnes intet mørke og ingen dyp skyggehvor de som praktiserer det som er skadelig, kan skjule seg.+
23 For han setter ingen fastsatt tid for noen mannda han skal gå for retten hos Gud.*
24 Han knuser mektige+ uten undersøkelse,og han setter andre i stedet for dem.+
25 For han kjenner deres gjerninger,+og han styrter dem om natten, og de knuses.+
26 Han slår dem som onde,på et sted med tilskuere;+
27 for de har vendt seg bort fra å følge ham,+og ingen av hans veier har de gitt akt på;+
28 slik fikk de den ringes rop til å nå ham;og derfor hører han de nødstiltes rop.+
29 Når han forårsaker ro, hvem kan da fordømme?Og når han skjuler sitt ansikt,+ hvem kan da se ham?Det er det samme enten det gjelder en nasjon+ eller et menneske.*
30 Slik er det, for at et frafallent menneske ikke skal regjere,+og for at det ikke skal finnes snarer+ for folket.
31 For vil noen virkelig si til Gud:’Jeg har båret* det, selv om jeg ikke handler fordervelig;+
32 selv om jeg ikke ser noe, så lær du meg;hvis jeg har gjort meg skyldig i noen urettferdighet,skal jeg ikke gjøre det igjen’?+
33 Kommer han til å godtgjøre det fra ditt synspunkt fordi du avviser dommen,fordi det er du som velger, og ikke jeg?Ja, si hva du vet.
34 Menn med hjerte*+ skal si til meg —ja en vis sunn og sterk mann som hører på meg:
35 ’Job taler uten kunnskap,+og hans ord er uten innsikt.’
36 Min far, la Job bli prøvd* til det ytterstefor sine svar blant menn som gjør det som er skadelig.+
37 For til sin synd føyer han opprør;+han slår hendene sammen blant oss og gjør sine ord tallrike mot den sanne Gud!»*+
Fotnoter
^ El.: «erkjenne».
^ «men Gud». Hebr.: we’Ẹl.
^ «sunn og sterk mann». Hebr.: ghẹver.
^ «Gud». Hebr.: ’Elohịm; LXX: «Jehova».
^ El.: «med et forstandig hjerte».
^ «fra den sanne Gud». Hebr.: la’Ẹl; LXX: «Jehova». Se tillegget, 1G.
^ «mannens». Hebr.: ’isj.
^ «jordmenneskets». Hebr.: ’adhạm.
^ «Gud». Hebr.: ’El; LXX: «Jehova».
^ «det fruktbare land». Hebr.: tevẹl; lat.: ọrbem, «kretsen; sirkelen», dvs. jordens krets.
^ «og mennesket av jord». Hebr.: we’adhạm.
^ Bokst.: «Skal det være en siing». Den hebr. verbformen er infinitiv constructus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
^ «Du er udugelig». Bokst.: «Belial!»
^ El.: «hver enkelts». Hebr.: ’isj, som i v. 23.
^ «Gud». Hebr.: ’El.
^ El.: «et menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
^ El.: «utholdt».
^ El.: «med et forstandig hjerte».
^ El.: «Å, om Job kunne bli prøvd».
^ «mot den sanne Gud». Hebr.: la’Ẹl. Se tillegget, 1G.
