Job 37:1–24
37 Ja, ved dette begynner mitt hjerte å skjelve,+og det hopper opp fra sitt sted.
2 LYTT oppmerksomt til bulderet av hans røst+og knurringen som kommer fra hans munn.
3 Under hele himmelen slipper han den løs,og hans lyn+ når til jordens ytterste ender.*
4 Etter det brøler en lyd;han tordner+ med lyden av sin overhøyhet,+og han holder dem* ikke tilbake når hans røst høres.+
5 Gud* tordner med sin røst+ på en underfull måte,gjør store ting som vi ikke kan forstå.+
6 For til snøen sier han: ’Fall ned på jorden’,+og likedan til skyllregnet, ja til sitt kraftige regns regnskyll.+
7 På hånden til hvert menneske av jord setter han et segl,så hvert dødelig menneske kan kjenne hans verk.
8 Og det ville dyr går inn dit hvor det ligger på lur,og på sine skjulesteder bor det.+
9 Fra det indre rom+ kommer stormvindenog med nordavindene kulden.+
10 Ved Guds* pust frambringes isen,+og de brede vannmassene er under tvang.*+
11 Ja, med væte tynger han skyen;hans lys+ sprer skymassen,
12 og den snus rundt, idet han styrer dem til deres virke,hvor som helst han befaler+ dem på jordens fruktbare lands* overflate.
13 Enten det tjener som kjepp*+ eller til gagn for hans land+eller som uttrykk for kjærlig godhet,*+ lar han det ha sine virkninger.
14 Lytt til dette, Job;stå stille og gi akt på Guds underfulle gjerninger.+
15 Vet du når Gud* påla dem en bestemmelse,+og når han fikk sin skys lys til å stråle fram?
16 Kjenner du til hvordan skyen svever,+de underfulle gjerningene til Ham som er fullkommen i kunnskap?+
17 Eller hvorfor dine klær er varmenår jorden oppviser stillhet fra sør?*+
18 Kan du sammen med ham hamre ut himlene,+så de blir harde som et støpt speil?
19 La oss få vite hva vi burde si til ham;vi kan ikke framføre ord på grunn av mørket.
20 Burde det bli fortalt ham at jeg ville tale?Eller har noe menneske sagt at det skal bli meddelt?+
21 Og nå ser de i virkeligheten ikke lyset;det stråler klart på himlenenår en vind* har fart forbi og har begynt å rense dem.
22 Fra nord kommer gyllen prakt.*Over Gud* er det en fryktinngytende verdighet.+
23 Den Allmektige — ham har vi ikke utforsket;+han er opphøyd i makt,+og rett+ og stor rettferdighet+ kommer han ikke til å ringeakte.+
24 La derfor mennesker* frykte ham.+Han enser ikke dem som er vise i sitt eget hjerte.»+
Fotnoter
^ «ytterste ender». Bokst.: «vinger».
^ Det siktes trolig til lynene.
^ «Gud». Hebr.: ’El.
^ «Guds». Hebr.: ’El.
^ «er under tvang». El.: «fryser».
^ «fruktbare lands», M(hebr.: thevẹl)T; lat.: ọrbis, «krets’; sirkels».
^ El.: «lojal kjærlighet».
^ Et symbol på tilrettevisning el. tukt.
^ «Gud». Hebr.: ’Elọah.
^ El.: «når jorden bringes til ro fra sør (på grunn av sønnavinden)».
^ «gyllen prakt». Bokst.: «gull». Hebr.: zahạv.
^ «Gud». Hebr.: ’Elọah.
^ «mennesker». Hebr.: ’anasjịm, flt. av ’isj.
