Job 38:1–41

38  Og Jehova tok til å svare Job ut av stormen+ og si:   «Hvem er han som fordunkler råd*med ord uten kunnskap?+   Jeg ber deg, spenn beltet om hoftene som en sunn og sterk mann,og la meg spørre deg, og du skal opplyse meg.+   Hvor var du da jeg grunnla jorden?+Fortell meg det, hvis du virkelig vet hva forstand er.   Hvem fastsatte dens mål — dersom du vet det —eller hvem strakte målesnoren ut over den?   Hva er dens sokler+ blitt senket ned i,eller hvem la dens hjørnestein,   da morgenstjernene+ sammen ropte av gledeog alle Guds sønner*+ begynte å rope ut sitt bifall?   Og hvem sperret for havet med dører*+da det begynte å komme ut, da det brøt fram fra morslivet,   da jeg gjorde skyen til dets* kledningog tykt mørke til dets svøp 10  og begynte å bryte opp* min forordning for detog å sette bom og dører+ 11  og deretter sa: ’Hit kan du komme, og ikke lenger;+her settes grense for dine stolte bølger’?+ 12  Gav du, fra dine dager av,* morgenen befaling?+Lot du daggryet kjenne sitt sted, 13  for at det kunne gripe fatt i jordens ytterste ender,*så de onde* kunne rystes bort fra den?+ 14  Den forandrer seg som leire+ under segl,og tingene* trer fram som i en kledning. 15  Og de onde* blir nektet sitt lys,+og den høyt løftede arm blir brukket.+ 16  Er du kommet til havets kilder,*og har du vandret omkring+ på leting etter vanndypet?*+ 17  Er dødens porter+ blitt blottet for deg,og kan du se den dype skygges* porter?+ 18  Har du med forstand betraktet jordens vidder?+Fortell hvis du er blitt kjent med det alt sammen. 19  Hvor er vel veien dit hvor lyset bor?+Og mørket — hvor er vel dets sted, 20  så du kunne følge det til dets grense,og så du forstod stiene til dets hus? 21  Vet du det fordi du ble født på den tiden,+og fordi dine dager er mange i antall? 22  Har du gått inn i forrådshusene for snøen,+og har du også sett forrådshusene for haglet,+ 23  det som jeg har holdt tilbake til trengselens tid,til kampens og krigens dag?+ 24  Hvor er vel den veien hvor lyset* fordeler segog østavinden+ sprer seg over jorden? 25  Hvem har delt av en renne til oversvømmelsenog en vei til den tordnende uværsskyen,+ 26  for å la det regne på det land hvor det ikke er noe menneske,*+på ødemarken hvor det ikke er noe menneske av jord,* 27  for å mette uværsrammede og øde stederog for å få gressveksten til å spire fram?+ 28  Har regnet en far,+eller hvem fødte duggdråpene?+ 29  Fra hvilket morsliv er det isen kommer fram,og himmelens rimfrost+ — ja, hvem føder den? 30  Vannene holder seg skjult som av stein,og vanndypets overflate stivner.+ 31  Kan du binde stjernebildet Kịmas* bånd,eller kan du løse stjernebildet Kẹsils* reip?+ 32  Kan du føre stjernebildet Mạssarot* ut til dets fastsatte tid?Og stjernebildet Asj* ved siden av dets sønner — kan du føre dem? 33  Er du blitt kjent med himmelens forskrifter,+og kunne du innføre dens myndighet på jorden? 34  Kan du løfte din røst opp til skyen,så en bølgende vannmasse kan dekke deg?+ 35  Kan du sende ut lyn, så de kan dra bortog si til deg: ’Her er vi!’? 36  Hvem la visdom+ i skylagene,*eller hvem gav forstand+ til fenomenet på himmelen?* 37  Hvem kan i sin visdom telle skyene nøyaktig,og himmelens vannkrukker — hvem kan velte dem,+ 38  når støvet flyter ut som til en støpt* masseog jordklumpene blir hengende fast ved hverandre? 39  Kan du jage bytte for en løve,og kan du stille* ungløvers glupende appetitt+ 40  når de krøker seg sammen på skjulestedene+eller blir liggende på lur i sitt skjul? 41  Hvem sørger for at ravnen får sin føde+når dens unger roper til Gud* om hjelp,når de flakker omkring fordi det ikke finnes noe å spise?

Fotnoter

«råd». El.: «det som er besluttet».
«Guds sønner». El.: «de gudlignende». Hebr.: benẹ ’Elohịm; T: «engleskarene»; LXX: «mine engler».
El.: «dobbeltdører», som i 2Kr 14:7.
Dvs. havets.
«bryte opp», M; LXX: «sette».
El.: «fra dine første dager av».
«de onde». M har her en innskutt ‛ajin suspensum, dvs. den hebr. bokstaven ‛ạjin (ע) innskutt over linjen, for å angi at ordet skal leses «de onde» og ikke «de fattige». Jf. fotn. til Dom 18:30, «Moses’».
«ytterste ender». Bokst.: «vinger».
Bokst.: «de».
Se fotn. til v. 13, «de onde».
El.: «sandbunn».
El.: «de brusende vann». Se fotn. til 28:14.
«den dype skygges». Bokst.: «dødsskyggens», M; LXX: «Hades’», dvs. menneskehetens felles gravs; T: «Gehennadødens».
«rimfrosten», LXX.
«menneske». Hebr.: ’isj.
«menneske av jord». Hebr.: ’adhạm. Se fotn. til 1Mo 1:26, «mennesker».
Se fotn. til 9:9, «stjernebildet Kesil».
Se fotn. til 9:9, «og stjernebildet Kima».
«stjernebildet Massarot». Hebr.: Mazzarọth; gr.: mazourọth (som i 2Kg 23:5, der det hebr. ordet er gjengitt med «Dyrekretsens stjernebilder»); Sy: «stjernebildet Karlsvognen»; lat.: lucịferum, «lysbæreren».
Se fotn. til 9:9, «stjernebildet Asj».
«i skylagene». Hebr.: battuchọth; betydningen av det hebr. ordet er usikker.
«til fenomenet på himmelen». Hebr.: lassẹkhwi; betydningen av det hebr. ordet er usikker, men det sikter antagelig til et himmelfenomen.
El.: «smeltet».
Bokst.: «fylle».
«Gud». Hebr.: ’El.