Job 40:1–24
40 Og Jehova fortsatte å svare Job og si:
2 «Burde en som er klandresyk,* strides* med Den Allmektige?+
La ham som irettesetter Gud,* svare på det.»+
3 Og Job tok til å svare Jehova og si:
4 «Se, jeg er blitt av liten betydning.+Hva skal jeg svare deg?
Jeg har lagt hånden på munnen.+
5 Én gang har jeg talt — så jeg vil ikke svare;ja to ganger, og jeg vil ikke tilføye noe.»
6 Og Jehova svarte så Job ut av stormen+ og sa:
7 «Jeg ber deg, spenn beltet om hoftene som en sunn og sterk mann;+jeg skal spørre deg, og du skal opplyse meg.+
8 Sannelig, vil du gjøre min rettferdighet ugyldig?Vil du erklære meg ond for at du kan få rett?*+
9 Og har du en arm som den sanne Guds,*+og kan du la det tordne med en røst som hans?+
10 Jeg ber deg, smykk deg med overhøyhet+ og opphøydhet,+og i verdighet+ og prakt+ kan du kle deg.
11 La din vredes heftige utbrudd strømme fram,+og se enhver som er hovmodig, og fornedre ham.
12 Se enhver som er hovmodig, og ydmyk ham,+og trå de onde ned akkurat der hvor de er.
13 Skjul dem sammen i støvet,+bind deres ansikter på det skjulte sted,
14 og jeg, ja jeg, skal rose degfordi din høyre hånd kan frelse deg.
15 Se nå på Bẹhemot,* som jeg har dannet like så vel som deg.Grønt gress spiser den,+ akkurat som en okse.
16 Og se, den har sin kraft i hofteneog sin dynamiske energi+ i bukens sener.
17 Den bøyer sin hale ned som en seder;senene i dens lår er sammenflettede.
18 Dens knokler er kobberrør;dens sterke knokler er som stenger av smijern.
19 Den er Guds* veiers begynnelse;han som har dannet den,+ kan føre sitt sverd fram.
20 For fjellene bærer sin grøde for den,+og alle markens ville dyr leker der.*
21 Under de tornete lotustrærne legger den seg ned,på skjulestedet mellom siv+ og på det sumpete sted.+
22 De tornete lotustrærne holder den avskjermet med sin skygge;elvedalens popler omgir den.
23 Om elven er voldsom, løper den ikke i panikk.Den er trygg selv om Jordan+ skulle bryte fram mot dens munn.
24 Kan noen ta den for øynene på den?*Kan noen gjennombore dens nese med snarer?*
Fotnoter
^ «Gud». Hebr.: ’Elọah.
^ «Burde . . . strides». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
^ El.: «kritisk».
^ «Mener du at jeg har behandlet deg på en slik måte at du ikke skulle framstå som rettferdig?», LXX.
^ El.: «flodhesten». Hebr.: vehemọth, flt. av behemạh (jf. fotn. til 1Mo 1:24, «husdyr»); gr.: therịa, «de ville dyrene»; lat.(v. 10): Behẹmoth.
^ «Guds». Hebr.: ’El.
^ «Og når han har steget opp på et bratt fjell, vekker han glede hos de firbente i dypet [gr.: en toi tartạroi, «i tartaros»]», LXX. Se tillegget, 4D.
^ El.: «Kan noen komme for øynene på den og fange den?»
