Johannes 1:1–51

1  I begynnelsen+ var Ordet,*+ og Ordet var hos Gud,*+ og Ordet var en gud.*+  Denne var i begynnelsen+ hos Gud.+  Alt ble til ved ham,+ og uten ham ble ikke en eneste ting til. Det som er blitt til  ved hjelp av ham, var liv,+ og livet var menneskenes lys.*+  Og lyset skinner i mørket,+ men mørket har ikke fått makt over det.  Det stod fram en mann som var utsendt som en Guds representant;+ hans navn var Johannes.*+  Denne kom til et vitnesbyrd,*+ for å vitne om lyset,+ for at alle slags mennesker skulle tro ved ham.+  Han var ikke dette lyset,+ men han skulle vitne+ om dette lyset.  Det sanne lys,+ som gir lys+ til alle slags mennesker,+ var i ferd med å komme til verden.* 10  Han var i verden,+ og verden ble til ved ham,+ men verden kjente ham ikke. 11  Han kom til sitt eget hjem, men hans eget folk tok ikke imot ham.+ 12  Men så mange som tok imot ham,+ dem gav han myndighet* til å bli Guds barn,+ fordi de viste tro på hans navn;+ 13  og de ble født, ikke av blod* eller av en kjødelig vilje eller av manns vilje, men av Gud.+ 14  Og Ordet ble kjød+ og bodde* iblant oss, og vi fikk se hans herlighet, en slik herlighet som den en enbåren sønn+ har fra en far; og han var full av ufortjent godhet og sannhet.+ 15  (Johannes vitnet om ham, ja, han likefram ropte og sa — det var han som sa det: «Den som kommer etter meg, har rykket fram foran meg, for han var til før meg.»)+ 16  For vi har alle fått av hans fylde,+ ja ufortjent godhet på ufortjent godhet.+ 17  For Loven ble gitt ved Moses;+ den ufortjente godhet+ og sannheten+ er kommet ved Jesus Kristus. 18  Ingen har noen gang sett Gud;+ den enbårne gud*+ som befinner seg på plassen ved Faderens bryst,+ er den som har forklart ham.+ 19  Og dette er Johannes’ vitnesbyrd* da jødene sendte noen prester og levitter fra Jerusalem til ham for å spørre ham: «Hvem er du?»+ 20  Og han bekjente og nektet ikke, men bekjente: «Jeg er ikke KRISTUS*+ 21  Og de spurte ham: «Hva da? Er du Elịa?»*+ Og han sa: «Det er jeg ikke.» «Er du Profeten?»+ Og han svarte: «Nei!» 22  De sa derfor til ham: «Hvem er du? — så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»+ 23  Han sa: «Jeg er en røst av en som roper i ødemarken: ’GJØR Jehovas* vei rett’, slik som profeten Jesaja har sagt.»+ 24  Og de som var utsendt, var fra fariseerne. 25  Og de spurte ham og sa til ham: «Hvorfor døper+ du da, hvis du selv ikke er KRISTUS eller Elịa eller Profeten?» 26  Johannes svarte dem og sa: «Jeg døper* i vann. Midt iblant+ dere står en som dere ikke kjenner,+ 27  han som kommer etter meg, men som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»+ 28  Dette skjedde i Betạnia* på den andre siden av Jordan, hvor Johannes døpte.+ 29  Neste dag så han Jesus komme mot seg, og han sa: «Se, Guds Lam+ som tar bort verdens* synd!+ 30  Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer det en mann som har rykket fram foran meg, for han var til før meg.+ 31  Ikke engang jeg kjente ham, men grunnen til at jeg kom og døpte i vann, var at han skulle bli tilkjennegitt for Israel.»+ 32  Johannes vitnet også og sa: «Jeg så ånden komme ned som en due fra himmelen, og den ble over ham.+ 33  Ikke engang jeg kjente ham, men Han som sendte meg+ for å døpe i vann, sa til meg: ’Den som du ser ånden komme ned over og bli over, han er den som døper i hellig ånd.’+ 34  Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.»+ 35  Neste dag stod Johannes der igjen med to av sine disipler, 36  og idet han så på Jesus, som kom gående, sa han: «Se, Guds Lam!»+ 37  Og de to disiplene hørte ham si dette, og de fulgte etter Jesus. 38  Da snudde Jesus seg, og da han fikk se at de fulgte etter ham, sa han til dem: «Hva søker dere?» De sa til ham: «Rabbi (som oversatt betyr Lærer), hvor holder du til?» 39  Han sa til dem: «Kom, så skal dere få se.»+ Dermed gikk de og så hvor han holdt til, og de ble hos ham den dagen; det var omkring den tiende time.* 40  Andreas,+ Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og fulgte etter Jesus.* 41  Han fant først* sin egen bror, Simon, og sa til ham: «Vi har funnet Messias»*+ (som oversatt betyr Kristus).+ 42  Han førte ham til Jesus. Da Jesus så+ på ham, sa han: «Du er Simon,+ Johannes’* sønn;+ du skal kalles Kẹfas»* (som blir oversatt Peter).*+ 43  Neste dag ønsket Jesus å dra derfra til Galilẹa. Da fant han Filip+ og sa til ham: «Bli min etterfølger.»+ 44  Og Filip var fra Betsaida,+ fra Andreas’ og Peters by. 45  Filip fant Natạnael+ og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses, i Loven,+ og Profetene+ har skrevet om: Jesus, Josefs sønn,+ fra Nạsaret.» 46  Men Natạnael sa til ham: «Kan det komme noe godt fra Nạsaret?»+ Filip sa til ham: «Kom og se!» 47  Jesus så Natạnael komme mot seg og sa om ham: «Se, virkelig en israelitt, en som det ikke er svik i.»+ 48  Natạnael sa til ham: «Hvordan har det seg at du kjenner meg?» Jesus sa som svar til ham: «Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.» 49  Natạnael svarte ham: «Rabbi, du er Guds Sønn,+ du er Israels Konge.»+ 50  Jesus sa som svar til ham: «Tror du fordi jeg fortalte deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn disse.» 51  Han sa videre til ham: «I sannhet, ja i sannhet,* sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler*+ stige opp og stige ned til* Menneskesønnen.»+

Fotnoter

El.: «Logos». Gr.: ho lọgos; lat.: Vẹrbum; J17,18,22(hebr.): hadDavạr.
Bokst.: «var overfor Guden». Gr.: en pros ton theọn; J17,18(hebr.): hajạh ’eth ha’Elohịm.
«en gud». Gr.: theọs, i kontrast til ton theọn, «Gud; Guden» (med bestemt artikkel), i samme periode; J17,22(hebr.): we’lohịm, «og gud». Opplysninger om gjengivelsen «en gud» finnes i tillegget, 6A. (Ang. bruken av store og små bokstaver i transkripsjoner: Se innledningen, s. 9.)
Tegnsetningen i v. 3 og 4 følger WH, Vgww, UBS og Nestle-Aland.
Se fotn. til Mt 3:1, «Johannes».
El.: «til en vitnegjerning».
Se fotn. til 3:16.
El.: «rett».
«blod», flt. på gr.
Bokst.: «teltet; bodde i telt». Se fotnoter til Åp 21:3.
«den enbårne gud», P75אc; P66א*BC*: «[en] enbåren gud»; ACcItVgSyc,h: «den enbårne Sønn».
«vitnesbyrd». Gr.: he martyrịa; lat.: testimọnium.
Se fotn. til Mt 2:4.
«Elia» (som betyr «min Gud er Jehova»), J17,18,22(hebr.): ’Elijjạhu; gr.: Eleias.
Se tillegget, 1D.
El.: «Jeg neddukker». Gr.: baptịzo.
Ikke det Betania som lå i nærheten av Jerusalem.
Jf. fotn. til 3:16.
Regnet fra soloppgang; altså ca. kl. 16.
Bokst.: «ham».
«tidlig neste morgen», IthssSys.
El.: «den Salvede». Gr.: ton Messịan; lat.: Messịam; J17,18,22(hebr.): hamMasjịach.
«Johannes’», P66,75אB*It; ABcVgcSyp,s: «Jonas».
«Kefas». Gr.: Kefạs. Et aram. navn (Kefa’), her i hankj., som i Mt 16:18 i syr. hss. Se fotn. til Mt 16:18, «. . . klippe».
Betyr «klippestykke; stein». Gr.: Pẹtros.
«I sannhet, ja i sannhet». Gr.: Amẹn, amẹn.
El.: «sendebud». Gr.: aggẹlous; lat.: ạngelos. Jf. Job 33:23; Sl 91:11.
«til». El.: «for å tjene».