Johannes 17:1–26
17 Disse ting talte Jesus, og idet han løftet sine øyne mot himmelen,+ sa han: «Far, timen er kommet; herliggjør din sønn, for at din sønn kan herliggjøre deg,+
2 liksom du har gitt ham myndighet over alt kjød,*+ for at han, hva angår hele det antall som du har gitt ham,+ skal gi dem evig liv.+
3 Dette betyr evig liv,+ at de stadig tilegner seg kunnskap+ om deg,* den eneste sanne Gud,+ og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.+
4 Jeg har herliggjort+ deg på jorden, idet jeg har fullført den gjerning du har gitt meg å gjøre.+
5 Og nå, herliggjør du meg, Far, ved din side med den herlighet jeg hadde ved din side før verden var til.+
6 Jeg har gjort ditt navn kjent for de mennesker du gav meg av verden.+ De var dine, og du gav meg dem, og de har holdt ditt ord.
7 De er nå blitt klar over at alt det du har gitt meg, er fra deg;
8 for de uttalelser som du gav meg, har jeg gitt dem,+ og de har tatt imot dem og er virkelig blitt klar over at jeg er utgått som din representant,+ og de har trodd at du har utsendt meg.+
9 Jeg kommer med en anmodning angående dem; jeg kommer ikke med en anmodning angående verden,+ men angående dem du har gitt meg; for de er dine,
10 og alt mitt er ditt, og ditt er mitt,+ og jeg er blitt herliggjort iblant dem.
11 Og jeg er ikke lenger i verden, men de er i verden,+ og jeg kommer til deg. Hellige Far, våk over dem+ for ditt eget navns skyld, det som du har gitt meg, for at de må være ett liksom vi.+
12 Da jeg var hos dem, pleide jeg å våke over dem+ for ditt eget navns skyld, det som du har gitt meg; og jeg har bevart dem, og ikke én av dem er tilintetgjort,+ bortsett fra tilintetgjørelsens sønn,+ for at skriftstedet skulle bli oppfylt.+
13 Men nå kommer jeg til deg, og jeg taler disse ting i verden, for at de i fullt mål skal ha min glede i seg.+
14 Jeg har gitt dem ditt ord, men verden har hatet+ dem, fordi de ikke er en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.+
15 Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde.+
16 De er ikke en del av verden,+ liksom jeg ikke er en del av verden.+
17 Hellige+ dem ved hjelp av sannheten; ditt ord+ er sannhet.+
18 Liksom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.+
19 Og jeg helliger meg selv* for dem, for at også de skal være helliget+ ved hjelp av sannhet.
20 Jeg kommer med en anmodning, ikke bare angående disse, men også angående dem som ved deres ord kommer til tro på meg;+
21 for at de alle skal være ett,*+ liksom du, Far, er i forening med meg og jeg i forening med deg,+ at også de skal være i forening med oss,+ for at verden skal tro at du har utsendt meg.+
22 Og jeg har gitt dem den herlighet som du har gitt meg, for at de skal være ett, liksom vi er ett+ —
23 jeg i forening med dem og du i forening med meg, for at de skal være fullkommengjort til ett,+ så verden kan vite at du har utsendt meg, og at du har elsket dem, liksom du har elsket meg.
24 Far, med hensyn til det som du har gitt meg, så ønsker jeg at hvor jeg er, der skal også de være sammen med meg,+ for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnleggelse.*+
25 Rettferdige+ Far, verden har virkelig ikke lært deg å kjenne;+ men jeg har lært deg å kjenne, og disse er blitt klar over at du har utsendt meg.+
26 Og jeg har gjort ditt navn kjent+ for dem og vil gjøre det kjent, for at den kjærlighet som du har elsket meg med, skal være i dem og jeg i forening med dem.»+
Fotnoter
^ El.: «at de lærer deg å kjenne»; el.: «at de kjenner deg». Gr.: hịna ginọskosi se.
^ El.: «Og jeg holder meg selv hellig (behandler meg selv som hellig)». Gr.: kai . . . egọ hagiạzo emautọn; lat.: et . . . ẹgo sanctịfico me ịpsum; J17(hebr.): wehithqaddasjtị.
^ El.: «enige; forent». Gr.: hen (intetkj.), som henspiller på enhet som kommer til uttrykk ved samarbeid. Se fotn. til 10:30.
^ Bokst.: «nedkasting (nedlegging) [av sæd (el. frø)]». Gr.: katabolẹs.
