Johannes 20:1–31
20 På den første dag+ i uken kom Maria Magdalẹna tidlig til minnegraven, mens det ennå var mørkt, og hun så at steinen allerede var tatt bort fra minnegraven.+
2 Hun løp derfor og kom til Simon Peter og til den andre disippelen,+ han som Jesus nærte hengivenhet for, og hun sa til dem: «De har tatt Herren bort, ut av minnegraven,+ og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3 Da gikk Peter+ og den andre disippelen ut og gav seg av sted til minnegraven.
4 Ja, de to begynte å løpe sammen; men den andre disippelen løp foran, fortere enn Peter, og kom først til minnegraven.
5 Og han bøyde seg fram og så linbindene ligge der,+ men han gikk ikke inn.
6 Så kom også Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i minnegraven. Og han så linbindene ligge der,+
7 og kledet som hadde vært på hodet hans; det lå ikke sammen med linbindene, men sammenrullet på et sted for seg selv.
8 Så gikk da også den andre disippelen inn, han som var kommet først til minnegraven, og han så og trodde.
9 For de hadde ennå ikke forstått skriftstedet om at han måtte oppstå fra de døde.+
10 Og så gikk disiplene tilbake til sine hjem.
11 Men Maria ble stående utenfor, i nærheten av minnegraven, og gråt. Da, mens hun gråt, bøyde hun seg fram for å se inn i minnegraven,
12 og hun så to engler+ i hvitt sitte der hvor Jesu legeme hadde ligget, én ved hodet og én ved føttene.
13 Og de sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sa til dem: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14 Etter at hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun forstod ikke at det var Jesus.+
15 Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?»+ Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, og jeg vil ta ham bort.»
16 Jesus sa til henne: «Maria!»+ Idet hun snudde seg, sa hun til ham på hebraisk: «Rabbụni!»*+ (som betyr «Lærer!»)
17 Jesus sa til henne: «Slutt med å klynge deg til meg, for jeg er ennå ikke steget opp til Faderen. Men gå av sted til mine brødre+ og si til dem: ’Jeg stiger opp til min Far+ og DERES Far og til min Gud+ og DERES Gud.’»+
18 Maria Magdalẹna kom og brakte disiplene budskapet: «Jeg har sett Herren!» og at han hadde sagt disse ting til henne.+
19 Da det nå var blitt sent den dagen, den første i uken,+ og selv om dørene var låst der hvor disiplene var, av frykt+ for jødene, kom Jesus+ og stod midt iblant dem og sa til dem: «Måtte dere ha fred.»+
20 Og etter at han hadde sagt dette, viste han dem både sine hender og sin side.+ Da gledet disiplene seg+ over å se Herren.
21 Jesus sa derfor til dem igjen: «Måtte dere ha fred. Liksom Faderen har utsendt meg,+ sender også jeg dere.»+
22 Og etter at han hadde sagt dette, blåste han på dem og sa til dem: «Ta imot hellig ånd.+
23 Hvis dere tilgir noen deres synder,+ så er de tilgitt dem; hvis dere fastholder dem for noen, så er de fastholdt.»+
24 Men Tomas,+ en av de tolv, som ble kalt Tvillingen,* var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25 De andre disiplene sa derfor til ham: «Vi har sett Herren!» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se merket etter naglene i hendene hans og stikke min finger i merket etter naglene og stikke min hånd i hans side,+ vil jeg slett ikke tro.»+
26 Åtte dager senere var så hans disipler igjen inne, og Tomas sammen med dem. Jesus kom, enda dørene var låst, og han stod midt iblant dem og sa: «Måtte dere ha fred.»+
27 Så sa han til Tomas: «Kom hit med din finger og se mine hender, og ta din hånd+ og stikk den i min side, og slutt med å være vantro, men bli derimot troende.»
28 Som svar sa Tomas til ham: «Min Herre og min Gud!»+
29 Jesus sa til ham: «Er det fordi du har sett meg, du har trodd? Lykkelige er de som ikke ser, og likevel tror.»+
30 Jesus gjorde ganske visst også mange andre tegn framfor disiplene, som ikke er nedskrevet i denne bokrullen.+
31 Men disse er blitt nedskrevet+ for at dere skal tro at Jesus er KRISTUS, Guds Sønn, og for at dere, fordi dere tror,+ skal ha liv ved hans navn.
