Johannes 7:53til8:59
Håndskriftene אBSys utelater stykket fra vers 53 til kapittel 8, vers 11, som (med noen varianter i de forskjellige greske tekster og gamle oversettelser) lyder slik:
53 Så gikk de hver til sitt hjem.
8 Men Jesus gikk til Oljeberget.
2 Ved daggry innfant han seg imidlertid igjen i templet, og alt folket begynte å komme til ham, og han satte seg ned og begynte å undervise dem.
3 Nå kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og etter at de hadde stilt henne i deres midte,
4 sa de til ham: «Lærer, denne kvinnen er blitt grepet på fersk gjerning, i ferd med å begå ekteskapsbrudd.
5 I Loven har Moses foreskrevet at vi skal steine den slags kvinner. Hva sier så du?»
6 Dette sa de naturligvis for å sette ham på prøve, for å ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og begynte å skrive med fingeren på jorden.
7 Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: «La den av dere som er syndfri, være den første til å kaste en stein på henne.»
8 Og han bøyde seg ned igjen og fortsatte å skrive på jorden.
9 Men de som hadde hørt dette, begynte å gå ut, én etter én, de eldste først, og han ble latt alene tilbake med kvinnen som hadde vært i deres midte.
10 Jesus rettet seg opp og sa til henne: «Kvinne, hvor er de? Var det ingen som fordømte deg?»
11 Hun sa: «Ingen, herre.» Jesus sa: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort; praktiser ikke synd mer fra nå av.»
12 Jesus talte derfor igjen til dem og sa: «Jeg er verdens lys.+ Den som følger meg, skal slett ikke vandre i mørket,+ men skal eie livets lys.»
13 Fariseerne sa da til ham: «Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.»
14 Som svar sa Jesus til dem: «Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd*+ sant, for jeg vet hvor jeg er kommet fra, og hvor jeg går hen.+ Men dere vet ikke hvor jeg er kommet fra, og hvor jeg går hen.
15 Dere dømmer etter kjødet;+ jeg dømmer slett ikke noen.+
16 Og hvis jeg likevel dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene, men Faderen,* som har sendt meg, er med meg.+
17 I DERES egen Lov står det også skrevet: ’To menneskers vitnesbyrd er sant.’+
18 Jeg er én som vitner om meg selv, og Faderen, som har sendt meg, vitner om meg.»+
19 De sa derfor videre til ham: «Hvor er din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far.+ Hvis dere kjente meg, ville dere også kjenne min Far.»+
20 Disse uttalelsene kom han med på stedet for bidrag+ mens han underviste i templet. Men ingen grep ham,+ for hans time+ var ennå ikke kommet.
21 Så sa han igjen til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg,+ og likevel skal dere dø i DERES synd.+ Dit hvor jeg går, kan dere ikke komme.»
22 Jødene begynte derfor å si: «Han vil vel ikke drepe seg? For han sier: ’Dit hvor jeg går, kan dere ikke komme.’»+
23 Og han fortsatte ved å si til dem: «Dere er fra regionene* her nede; jeg er fra regionene der oppe.+ Dere er fra denne verden;+ jeg er ikke fra denne verden.+
24 Derfor sa jeg til dere: Dere skal dø i DERES synder.+ For hvis dere ikke tror at jeg er han,* skal dere dø i DERES synder.»+
25 De begynte derfor å si til ham: «Hvem er du?» Jesus sa til dem: «Hvorfor taler jeg i det hele tatt til dere?*
26 Jeg har mye å si om dere og å felle dom over. Faktum er at han som har sendt meg, er sannferdig, og nettopp de ting jeg har hørt av ham, taler jeg i verden.»+
27 De forstod ikke at han talte til dem om Faderen.
28 Jesus sa derfor: «Når dere en gang har løftet Menneskesønnen+ opp,+ da skal dere vite at jeg er han,*+ og at jeg ikke gjør noe på eget initiativ;*+ men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.+
29 Og han som har sendt meg, er med meg; han har ikke overlatt meg til meg selv, for jeg gjør alltid de ting som behager ham.»+
30 Mens han sa disse ting, kom mange til tro på ham.+
31 Og så fortsatte Jesus ved å si til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord,+ er dere virkelig mine disipler,
32 og dere skal kjenne sannheten,+ og sannheten skal frigjøre dere.»+
33 De svarte ham: «Vi er Abrahams avkom,*+ og aldri har vi vært slaver for noen.+ Hvordan har det seg at du sier: ’Dere skal bli fri’?»
34 Jesus svarte dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Enhver som gjør synd, er en slave av synden.+
35 Men slaven blir ikke i husstanden for evig; sønnen blir der for evig.+
36 Hvis derfor Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig fri.+
37 Jeg vet at dere er Abrahams avkom; men dere søker å drepe meg,+ fordi mitt ord ikke har framgang blant dere.+
38 De ting jeg har sett hos min Far,+ taler jeg;+ og dere gjør altså de ting dere har hørt av DERES far.»
39 Som svar sa de til ham: «Vår far er Abraham.»+ Jesus sa til dem: «Hvis dere er Abrahams barn,+ så gjør Abrahams gjerninger.
40 Men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har fortalt dere sannheten, som jeg har hørt av Gud.+ Det gjorde ikke Abraham.+
41 Dere gjør DERES fars gjerninger.» De sa til ham: «Vi er ikke født som følge av utukt; vi har én Far,+ Gud.»
42 Jesus sa til dem: «Hvis Gud var DERES Far, ville dere elske meg,+ for fra Gud er jeg utgått og er nå her.+ Nei, jeg er slett ikke kommet på eget initiativ, men Han har utsendt meg.+
43 Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke kan høre mitt ord.+
44 Dere er av DERES far Djevelen,+ og dere vil gjøre etter DERES fars+ ønsker. Han var en manndraper da han begynte,+ og han stod ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en løgner og løgnens* far.+
45 Fordi jeg, derimot, sier sannheten, tror dere meg ikke.+
46 Hvem av dere beviser at jeg er skyldig i synd?+ Hvis jeg taler sannhet, hvorfor tror dere meg da ikke?
47 Den som er av Gud, hører på Guds uttalelser.+ Det er derfor dere ikke hører, fordi dere ikke er av Gud.»+
48 Som svar sa jødene til ham: «Sier vi ikke med rette: Du er en samaritan+ og har en demon?»*+
49 Jesus svarte: «Jeg har ikke en demon,* men jeg ærer min Far,+ og dere vanærer meg.
50 Men jeg søker ikke ære for meg selv;+ det er Én som søker og dømmer.+
51 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri noensinne se døden.»+
52 Jødene sa til ham: «Nå vet vi at du har en demon.*+ Abraham døde,+ profetene også;+ men du sier: ’Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri noensinne smake døden.’+
53 Du er vel ikke større+ enn vår far Abraham, som døde? Også profetene døde.+ Hvem hevder du at du er?»
54 Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg,+ han som dere sier er DERES Gud;
55 og likevel har dere ikke kjent ham.+ Men jeg kjenner ham.+ Og hvis jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være lik dere — en løgner. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.+
56 Abraham, DERES far, frydet seg storlig over utsiktene til å se min dag,+ og han så den og frydet seg.»+
57 Jødene sa da til ham: «Du er ennå ikke femti år gammel, og likevel har du sett Abraham?»*
58 Jesus sa til dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Før Abraham ble til, har jeg vært.»*+
59 De tok da opp steiner for å kaste på ham;+ men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.
Fotnoter
^ «vitnesbyrd». Gr.: martyrịa; lat.: testimọnium.
^ «Faderen», P66,75אcBVg; א*DSyc,s: «han».
^ El.: «dem; tingene».
^ El.: «at jeg er den jeg er».
^ El.: «Nettopp det jeg har sagt til dere.»
^ El.: «at jeg er den jeg er».
^ El.: «av meg selv».
^ El.: «ætt».
^ «løgnens», J17,22. Bokst.: «dens».
^ El.: «og er demonbesatt».
^ El.: «Jeg er ikke demonbesatt».
^ El.: «at du er demonbesatt».
^ «har du sett Abraham?», P66אcABCDVg; P75א*Sys: «har Abraham sett deg?»
^ El.: «Siden før Abraham ble til, har jeg vært til.» Jesu førmenneskelige tilværelse blir drøftet i tillegget, 6F.
