Jona 4:1–11

4  Men dette mishaget i høy grad Jona,+ og han ble opptent av vrede.  Han bad derfor til Jehova* og sa: «Å, Jehova, var det ikke det jeg sa,* mens jeg var på min egen grunn? Det var derfor jeg først drog av sted og rømte til Tạrsis;+ for jeg visste at du er en Gud* som er nådig og barmhjertig,+ sen til vrede og rik på kjærlig godhet,*+ og som føler beklagelse med hensyn til ulykken.+  Og nå, Jehova, ta min sjel*+ bort fra meg, det ber jeg om, for det er bedre at jeg dør, enn at jeg lever.»*+  Til det sa Jehova: «Er det med rette du er blitt opptent av vrede?»+  Da gikk Jona ut av byen og satte seg øst for byen; og han laget seg så en løvhytte der, slik at han kunne sitte under den i skyggen+ inntil han kunne se hva som skulle skje med byen.+  Da sørget Jehova Gud* for at en flaskegresskarplante* vokste opp over Jona, for at den skulle kaste skygge over hans hode og utfri ham av hans ulykkelige tilstand.+ Og Jona begynte å glede seg storlig over flaskegresskarplanten.  Men da daggryet brøt fram neste dag, sørget den sanne Gud for at en orm+ stakk flaskegresskarplanten; og litt etter litt tørket den bort.+  Og det skjedde, så snart solen strålte fram, at Gud* også sørget for en brennende østavind,+ og solen stakk hele tiden Jona i hodet, slik at han holdt på å besvime;+ og han fortsatte å be om at hans sjel* måtte dø, og han sa gang på gang: «Det er bedre at jeg dør, enn at jeg lever.»*+  Og Gud sa så til Jona: «Er det med rette du er blitt opptent av vrede for flaskegresskarplantens skyld?»+ Til det sa han: «Det er med rette jeg er blitt opptent av vrede, like til døden.» 10  Men Jehova sa: «Du — du var bedrøvet over flaskegresskarplanten, som du ikke hadde strevd med, og som du ikke hadde fått til å vokse opp, som vokste opp på en eneste natt,* og som gikk til grunne på en eneste natt. 11  Skulle da ikke jeg være bedrøvet over Nịnive, den store byen,+ hvor det finnes mer enn hundre og tjue tusen* mennesker* som ikke vet forskjell på høyre og venstre — foruten mange husdyr?»+

Fotnoter

Se tillegget, 1C, pkt. 2.
«det jeg sa». El.: «mitt ord; mitt anliggende».
«en Gud». Hebr.: ’El; lat.: Dẹus.
El.: «lojal kjærlighet». Hebr.: chẹsedh.
Bokst.: «for min død er bedre enn mitt liv».
Se fotn. til 2:7.
El.: «oljeplante; ricinus-busk». Hebr.: qiqajọn.
«Jehova Gud», MTLXXSyVg. Se fotn. til 1Mo 2:4, «Jehova Gud».
«Gud». Hebr.: ’Elohịm; gr.: ho theọs; TVg: «Jehova»; Sy: «Jehova Gud».
«hans sjel». Hebr.: nafsjọ; gr.: ten psykhẹn autou; lat.: ạnimae sụae. Se tillegget, 4A.
Jf. fotn. til v. 3, «. . . lever».
El.: «som var bare en natt gammel». Bokst.: «som var sønn av en natt».
Bokst.: «tolv titusener».
El.: «mennesker av jord; jordmennesker». Hebr.: ’adhạm.