Josva 13:1–33
13 Josva var nå gammel og langt oppe i årene.*+ Og Jehova sa til ham: «Du er blitt gammel og er kommet langt opp i årene, og ennå gjenstår det en meget stor del av landet som skal tas i eie.+
2 Dette er det land som ennå står igjen:+ alle områdene som tilhører filisterne+ og alle gesjurittene+
3 (fra den grenen av Nilen* som ligger foran Egypt, og opp til Ẹkrons grense mot nord;+ det ble gjerne regnet for å tilhøre kanaaneerne);+ filisternes fem aksefyrster,*+ gazaittene+ og asjdodittene,+ asjkalonittene,+ gittittene*+ og ekronittene;+ og avittene.+
4 Mot sør hele kanaaneernes land; og Meạra,* som tilhører sidonerne,+ like til Ạfek, like til amorittenes grense;
5 og gebalittenes*+ land og hele Libanon mot soloppgangen, fra Bạ’al-Gad+ ved foten av Hẹrmon-fjellet like til inngangen til Hạmat;*+
6 alle innbyggerne i fjellområdet, fra Libanon+ til Mịsrefot-Mạjim,+ alle sidonerne;+ jeg skal selv drive dem bort foran Israels sønner.+ La det bare tilfalle Israel som arv, slik som jeg har befalt deg.+
7 Og fordel nå dette landet som en arv for de ni stammene og halve Manạsse stamme.»+
8 Sammen med den andre halve stammen tok rubenittene og gadittene sin arv som Moses gav dem på østsiden av Jordan, slik som Jehovas tjener Moses hadde gitt dem,+
9 fra Ạroer,+ som ligger ved kanten av Ạrnon-elvedalen,+ og byen som ligger midt i elvedalen, og hele Medẹba-høysletten+ like til Dịbon;+
10 og alle byene som tilhørte Sịhon, amorittenes konge, som regjerte i Hẹsjbon, opp til grensen mot Ạmmons sønner;+
11 og Gịlead og gesjurittenes+ og ma’akatittenes område og hele Hẹrmon-fjellet+ og hele Bạsjan+ like til Sạlka;+
12 hele det kongeriket i Bạsjan som tilhørte Og,+ som regjerte i Ạsjtarot og Ẹdre’i+ — han var den som var tilbake av refaittenes rest+ — og Moses begynte å slå dem og drive dem bort.+
13 Og Israels sønner drev ikke bort+ gesjurittene og ma’akatittene, men Gẹsjur+ og Ma’ạkat bor fortsatt midt i Israel den dag i dag.
14 Det var bare levittenes stamme han ikke gav noen arv.+ Jehovas, Israels Guds, ildofre+ er deres arv,+ slik som han lovte dem.+
15 Så gav Moses en gave* til Rubens sønners stamme etter deres slekter,
16 og det området de fikk, strakte seg fra Ạroer,+ som ligger ved kanten av Ạrnon-elvedalen, og byen som ligger midt i elvedalen, og omfattet hele høysletten ved Medẹba;+
17 Hẹsjbon+ og alle tilhørende småbyer+ som ligger på høysletten, Dịbon+ og Bạmot-Bạ’al+ og Bet-Bạ’al-Mẹon,+
18 og Jạhas+ og Kẹdemot+ og Mẹfa’at,+
19 og Kirjatạjim+ og Sịbma+ og Sẹret-Sjạhar på fjellet på lavsletten,
20 og Bet-Pẹor og Pịsga-skråningene+ og Bet-Jẹsjimot,+
21 og alle byene på høysletten+ og hele det kongeriket som tilhørte Sịhon, amorittenes konge, som regjerte i Hẹsjbon,+ og som Moses slo,+ i tillegg til Mịdjans høvdinger, Ẹvi og Rẹkem og Zur og Hur og Rẹba,+ Sịhons stammehøvdinger, som bodde i landet.
22 Og Bịleam, Bẹors sønn,+ spåmannen,+ ham drepte Israels sønner med sverdet sammen med de andre de slo i hjel.
23 Og Rubens sønners grense ble Jordan; og dette området var Rubens sønners arv+ etter deres slekter, med byene og deres omkringliggende bosetninger.
24 Videre gav Moses en gave til Gads stamme, Gads sønner etter deres slekter,+
25 og det området de fikk, var Jạser+ og alle byene i Gịlead+ og halvdelen av Ạmmons sønners+ land like til Ạroer,+ som ligger foran Rạbba;+
26 og fra Hẹsjbon+ til Rạmat-Mịspe og Bẹtonim, og fra Mahanạjim+ til Dẹbirs+ grense;
27 og på lavsletten Bet-Hạram+ og Bet-Nịmra+ og Sụkkot+ og Sạfon, resten av det kongeriket som tilhørte Sịhon, kongen i Hẹsjbon,+ med Jordan som grense like til Kịnneret-sjøens*+ ytterste ende på østsiden av Jordan.
28 Dette var Gads sønners arv+ etter deres slekter, med byene og deres omkringliggende bosetninger.
29 Videre gav Moses en gave til halve Manạsse stamme,* og den kom til å tilhøre Manạsses sønners halve stamme* etter deres slekter.+
30 Og det området de fikk, strakte seg fra Mahanạjim+ over hele Bạsjan, hele det kongeriket som tilhørte Og, kongen i Bạsjan,+ og alle Jạ’irs teltbyer,+ som ligger i Bạsjan, seksti byer.
31 Og halvdelen av Gịlead, og Ạsjtarot+ og Ẹdre’i,+ byene i Ogs kongerike i Bạsjan, gikk til Manạsses sønn Mạkirs sønner,+ til halvparten av Mạkirs sønner etter deres slekter.
32 Dette var det Moses lot dem ta i arv på Mọabs ørkensletter, på østsiden av Jordan, ved Jẹriko.+
33 Men levittenes stamme gav Moses ikke noen arv.+ Jehova, Israels Gud, er deres arv, slik som han har lovt dem.+
Fotnoter
^ Bokst.: «dagene».
^ El.: «fra Sjikor».
^ «aksefyrster». El.: «forbundsfyrster». Hebr.: sarnẹ, bare brukt i forbindelse med filisterne. Jf. det hebr. ordet sẹren, «aksel; akse», som forekommer i 1Kg 7:30.
^ El.: «innbyggerne i Gat».
^ «Maara», Vg.
^ El.: «Gebals innbyggeres». I Ese 27:9, LXX, blir gebalittene kalt bybliere, dvs. innbyggere i Byblos, en by som var kjent for sin framstilling av det papirlignende skrivematerialet papyrus. Med tiden ble biblịa brukt som en betegnelse på skrifter, bokruller og bøker av forskjellige slag og kom til sist til å betegne den samlingen av små bøker som utgjør Bibelen.
^ Muligens: «like til Lebi-Hamat (Hamats løve)», et stedsnavn. Se VT, bd. II, 1952, s. 114.
^ El.: «en arv».
^ Hebr.: sjẹvet.
^ Hebr.: mattẹh, brukt synonymt med sjẹvet.
