Josva 16:1–10

16  Og loddet+ kom ut for Josefs+ sønner: fra Jordan+ ved Jẹriko til Jẹrikos vann mot øst, gjennom ødemarken som går opp fra Jẹriko til Betels fjellområde.+  Og grensen gikk ut fra Betel, som hører til Lus,+ og fortsatte over til arkittenes+ grense ved Ạtarot,  og den gikk ned mot vest til jafletittenes grense, like til grensen til Nedre Bet-Họron+ og Gẹser,+ og dens endepunkt var ved havet.+  Og Josefs sønner,+ Manạsse og Ẹfraim,+ begynte å ta land i eie.+  Og Ẹfraims sønners grense etter deres slekter ble — ja deres arvelodds grense mot øst ble — Ạtarot-Ạddar,+ like til Øvre Bet-Họron;+  og grensen gikk ut til havet. Mịkmetat+ lå i nord, og grensen gikk rundt mot øst til Ta’ạnat-Sjịlo og fortsatte over mot øst til Janọah.  Og den gikk ned fra Janọah til Ạtarot og Na’ạra og nådde fram til Jẹriko+ og gikk ut til Jordan.  Fra Tappụah+ gikk grensen videre mot vest til Kạnah-elvedalen,+ og dens endepunkt var ved havet.+ Dette er den arv som Ẹfraims sønners stamme fikk etter sine slekter.  Og Ẹfraims sønner hadde byer som lå som enklaver*+ midt i Manạsses sønners arv, alle byene og deres omkringliggende bosetninger. 10  Og de drev ikke bort de kanaaneerne+ som bodde i Gẹser;+ og kanaaneerne bor fortsatt blant Ẹfraim den dag i dag,+ og de ble satt til tvangsarbeid som slaver.+

Fotnoter

El.: «som lå atskilt (isolert)».