Judas 1:1–25

 Judas,* en Jesu Kristi slave, men Jakobs bror,+ til de kalte+ som er elsket i forholdet til Gud, Faderen,+ og bevart+ for Jesus Kristus:  Måtte barmhjertighet+ og fred+ og kjærlighet+ bli dere rikere til del.+  Dere elskede,+ skjønt jeg gjorde meg enhver anstrengelse for å skrive til dere om den frelse vi har felles,+ fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane* dere til å kjempe en hard kamp* for den tro+ som én gang for alle ble overgitt til de hellige.+  Grunnen er at det har sneket seg inn visse mennesker+ som for lenge siden av Skriftene er blitt bestemt+ til denne dom:+ ugudelige mennesker,*+ som vender vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel*+ og viser seg falske+ overfor vår eneste Eier+ og Herre,+ Jesus Kristus.  Til tross for at dere én gang for alle har fått vite alt, ønsker jeg å minne dere om+ at Jehova,* enda han reddet et folk ut fra Egypts land,+ senere tilintetgjorde dem som ikke viste tro.+  Og de englene som ikke bevarte sin opprinnelige stilling, men forlot sin egen, rette bolig,+ har han holdt i forvaring med evige lenker+ under tykt mørke til dommen på den store dag.+  Slik er også Sodọma og Gomọrra og byene omkring dem,+ etter at de på samme måte som de ovennevnte hadde drevet utukt i stort omfang og gått etter kjød til unaturlig bruk,+ stilt fram for oss som et advarende eksempel+ ved å lide en evig ilds rettslige straff.+  Likevel besmitter også disse menneskene, som hengir seg til drømmer,+ på samme måte kjødet og ringeakter herredømme+ og spotter* slike som er herlige.*+  Men da erkeengelen+ Mịkael+ hadde en uoverensstemmelse*+ med Djevelen og diskuterte med ham* om Moses’ legeme,+ våget han ikke å komme med en spottende dom mot ham,+ men sa: «Måtte Jehova* refse deg.»+ 10  Likevel spotter disse menneskene alt det de i virkeligheten ikke kjenner;+ men alt det som de naturlig forstår, lik de fornuftløse dyrene,+ det fortsetter de å forderve+ seg med. 11  Ve dem, for de har gått på Kains sti+ og har styrtet seg ut i Bịleams villfarelse+ for lønn og har gått til grunne ved Kọrahs+ opprørske tale!+ 12  Disse er de skjulte skjær ved DERES kjærlighetsmåltider,+ når de fester sammen med dere, hyrder som uten frykt før seg selv;+ vannløse skyer som blir ført hit og dit av vinder;+ trær sent om høsten, men uten frukt, to ganger døde, opprykket med rot;+ 13  ville havbølger som skummer opp sine egne årsaker til skam;+ stjerner uten fast kurs, som mørkets mulm* holdes rede for til evig tid.+ 14  Ja, den sjuende i rekken fra Adam, Ẹnok,+ profeterte også om dem, da han sa: «Se, Jehova* kom med sine hellige myriader*+ 15  for å fullbyrde dom over alle+ og for å bevise at alle de ugudelige var skyldige i alle sine ugudelige gjerninger, som de hadde gjort på en ugudelig måte, og i alle de sjokkerende ting som ugudelige syndere hadde talt mot ham.»+ 16  Disse menneskene murrer,+ de klager over sin lodd i livet,* idet de vandrer i samsvar med sine egne begjær,+ og deres munn taler svulstige ord,+ mens de beundrer personligheter*+ for sin egen fordels skyld. 17  Men dere, elskede, husk de ord som tidligere er blitt talt av vår Herre Jesu Kristi apostler,+ 18  hvordan de pleide å si til dere: «I den siste tid skal det være spottere* som vandrer i samsvar med sine egne begjær etter ugudelige ting.»+ 19  Det er de som lager skiller,*+ dyriske mennesker,*+ som ikke har åndelighet.*+ 20  Men dere, elskede, ved å bygge dere selv opp+DERES aller helligste tro+ og be med hellig ånd+ 21  skal dere bevare dere selv i Guds kjærlighet,+ mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet+ med evig liv for øye.+ 22  Fortsett også å vise barmhjertighet+ mot noen som tviler;*+ 23  frels dem+ ved å rive dem ut av ilden.+ Men fortsett å vise barmhjertighet mot andre, og gjør det med frykt, mens dere hater til og med den underkledning som er blitt tilflekket av kjødet.+ 24  Men ham som er i stand til å vokte+ dere så dere ikke snubler,* og å framstille dere lytefrie+ overfor sin herlighet* med stor glede, 25  den eneste Gud, vår Frelser*+ ved Jesus Kristus,+ vår Herre, ham tilkommer herlighet,+ majestet, makt+ og myndighet+ i all svunnen evighet*+ og nå og i all evighet.+ Amen.+

Fotnoter

Gr.: Ioudas, som betyr «lovprist».
El.: «oppmuntre».
El.: «å fortsette å kjempe hardt». Gr.: epagonịzesthai, en form av epagonịzomai, dannet av preposisjonen epị, «på», og verbet agonịzomai, «kjempe».
El.: «uærbødige».
El.: «for tøylesløshet (lettsindighet, skamløs oppførsel)». Gr.: eis asẹlgeian; J17,22(hebr.): lezimmạh.
«Jehova», J7,8,11⁠–14,16⁠–18,22,23; א(gr.): Kỵrios; Cc: «Gud»; ABVg: «Jesus». Se tillegget, 1D.
«spotter». Gr.: blasfemousin.
«slike som er herlige». Bokst.: «herligheter».
Bokst.: «hadde dømt for seg selv motstridende».
El.: «og motsa ham».
«Jehova», J7,8,11⁠–14,16⁠–18,22⁠–24,28; AB(gr.): Kỵrios; א*: «Gud». Se tillegget, 1D.
«mørkets mulm». El.: «det svarteste mørke».
Se tillegget, 1D.
El.: «titusener».
Bokst.: «klager over sin skjebne».
Bokst.: «undrer seg over ansikter».
Bokst.: «slike som leker (holder leven)».
El.: «atskillelser; splittelser».
Bokst.: «sjelelige (mennesker); fysiske (mennesker)». Gr.: psykhikoi; lat.: animạles; J17(hebr.): nafsjijjịm.
Bokst.: «ånd». Gr.: pneuma; lat.: Spịritum; J17,18,22(hebr.): werụach, «og ånd».
El.: «Det er noen som tviler, og dem skal dere også fortsette å vise barmhjertighet.»
El.: «faller».
El.: «framfor sin herlige person».
Bokst.: «den eneste Gud Frelser vår». Gr.: mọnoi theoi sotẹri hemọn; lat.: sọli Dẹo salvatọri nọstro.
El.: «før all tid».