Lukas 16:1–31
16 Så fortsatte han ved å si, også til disiplene: «Det var en mann som var rik, og han hadde en forvalter,*+ og denne ble anklaget for ham for å ødsle med de ting han eide.+
2 Han kalte ham så til seg og sa til ham: ’Hva er dette som jeg hører om deg? Levér inn regnskapet+ for din forvaltergjerning, for du kan ikke lenger styre huset.’
3 Da sa forvalteren til seg selv: ’Hva skal jeg gjøre, siden min herre+ vil ta forvalterstillingen fra meg? Jeg er ikke sterk nok til å grave; jeg skammer meg for å tigge.
4 Jo, jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt fra forvalterstillingen.’+
5 Og han kalte til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og begynte å si til den første: ’Hvor mye skylder du min herre?’
6 Han sa: ’Hundre bat-mål* olivenolje.’ Han sa til ham: ’Ta din skriftlige overenskomst tilbake og sett deg og skriv femti — fort.’
7 Så sa han til en annen: ’Og du, hvor mye skylder du?’ Han sa: ’Hundre kor-mål* hvete.’ Han sa til ham: ’Ta din skriftlige overenskomst tilbake og skriv åtti.’
8 Og hans herre roste forvalteren, enda han var urettferdig, fordi han handlet med praktisk visdom;+ for denne tingenes ordnings* sønner er visere i praktisk henseende overfor sin egen generasjon enn lysets sønner er.+
9 Og jeg sier dere: Skaff dere venner+ ved hjelp av den urettferdige rikdom,*+ slik at de, når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger.*+
10 Den som er tro i det minste, er også tro i mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.+
11 Derfor, hvis dere ikke har vist dere tro i forbindelse med den urettferdige rikdom, hvem vil da betro dere det sanne?+
12 Og hvis dere ikke har vist dere tro i forbindelse med det som er en annens,+ hvem vil da gi dere noe som er til dere selv?*
13 Ingen hustjener kan være slave for to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.»*+
14 Men fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de begynte å håne ham.+
15 Han sa derfor til dem: «Dere er de som erklærer seg selv rettferdige overfor menneskene,+ men Gud kjenner DERES hjerter;+ for det som er høyt blant mennesker, er en avskyelighet i Guds øyne.+
16 Loven og Profetene var inntil Johannes.+ Fra da av blir Guds rike forkynt som et godt budskap,* og alle slags mennesker trenger seg fram mot det.+
17 Ja, lettere skjer det at himmel og jord forsvinner,+ enn at en liten del+ av en bokstav i Loven forblir uoppfylt.+
18 Enhver som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd,* og den som gifter seg med en kvinne som er skilt* fra en mann, begår ekteskapsbrudd.+
19 Men det var en mann+ som var rik, og han pleide å kle seg i purpur og lin og gledet seg dag etter dag i stor prakt.+
20 Men en tigger* som het Lạsarus,* pleide å bli lagt ved porten hans, full av åpne sår,
21 og han ønsket å mette seg med det som falt fra den rikes bord. Ja, endog hundene pleide å komme og slikke de åpne sårene hans.
22 Med tiden døde+ så tiggeren, og han ble ført bort av englene til plassen ved Abrahams+ bryst.*+
Også den rike mannen døde+ og ble begravet.
23 Og han slo sine øyne opp i Hạdes,* hvor han var i pinsler,+ og han så Abraham langt borte og Lạsarus på plassen ved hans bryst.
24 Da ropte han og sa: ’Far Abraham,+ ha barmhjertighet med meg og send Lạsarus for å dyppe fingertuppen sin i vann og kjøle min tunge,+ for jeg pines i denne flammende ilden.’+
25 Men Abraham sa: ’Barn, husk at du fikk dine goder fullt ut i din levetid, men Lạsarus i tilsvarende grad de skadelige ting. Men nå trøstes han her, mens du pines.+
26 Og foruten alt dette er det blitt satt en stor kløft+ mellom oss og dere,+ slik at de som vil gå herfra og over til dere, ikke kan det, og heller ikke kan noen komme derfra og over til oss.’+
27 Da sa han: ’I så fall ber jeg deg, far, om å sende ham til min fars hus —
28 for jeg har fem brødre — så han kan avlegge et grundig vitnesbyrd for dem, for at ikke de også skal komme til dette pinestedet.’
29 Men Abraham sa: ’De har Moses+ og Profetene;+ la dem høre på dem.’+
30 Da sa han: ’Å nei, far Abraham, men hvis noen fra de døde går til dem, vil de angre.’
31 Men han sa til ham: ’Hvis de ikke hører på Moses+ og Profetene, vil de heller ikke bli overbevist om noen oppstår fra de døde.’»
Fotnoter
^ El.: «en husholder». Gr.: oikonọmon; J22(hebr.): sokhen-bạjith.
^ En bat tilsvarer 22 l.
^ En kor tilsvarer 220 l.
^ «denne tingenes ordnings». Gr.: tou aiọnos toutou; lat.: hụius saeculi; J17,18,22(hebr.): ha‛olạm hazzẹh. Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning».
^ Bokst.: «urettferdighetens mammon». Gr.: mamonạ tes adikịas.
^ Bokst.: «de evige telt».
^ El.: «noe som er DERES eget», P75אADWVgSyh,p,s; B: «noe som er vårt eget».
^ El.: «mammon». Gr.: mamonai; lat.: mamọnae; J17,18,22(hebr.): hammamọn, «mammon» med bestemt artikkel.
^ «blir . . . forkynt som et godt budskap». Gr.: euaggelịzetai; lat.: evangelizạtur; J22(hebr.): mithbassẹreth.
^ Bokst.: «løst; bortsendt».
^ El.: «fattig mann».
^ «Lasarus», אAB; J18,22(hebr.): ’El‛azạr, «Eleasar», som betyr «Gud har hjulpet».
^ «plassen ved Abrahams bryst»; som når en person lå foran en annen på samme benk el. divan under et måltid.
^ «og ble begravet. Og han slo sine øyne opp i Hades», AB; א*: «og ble begravet i Hades. Han slo . . .»; Vg(lat.): «og ble begravet in infẹrno. Men han slo . . .». «Hades», אAB; J6–8,10–18,22: «Sjeol». Se tillegget, 4B.
