Lukas 17:1–37

17  Så sa han til sine disipler: «Det er uunngåelig at det kommer ting som er årsak til snubling.+ Men ve den som de kommer ved!+  Det ville være bedre for ham om det var hengt en kvernstein om halsen på ham og han var kastet i havet,+ enn at han skulle få en av disse små til å snuble.+  Gi akt på dere selv. Hvis din bror begår en synd, så gi ham en refselse,+ og hvis han angrer, så tilgi ham.+  Selv om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: ’Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.»+  Nå sa apostlene til Herren: «Gi oss mer tro.»+  Da sa Herren: «Hvis dere hadde tro på størrelse med et sennepsfrø, skulle dere si til dette svarte morbærtreet: ’Bli rykket opp med rot og plantet i havet!’, og det skulle adlyde dere.+  Hvem av dere er det som har en slave som pløyer eller passer hjorden, som vil si til ham når han kommer inn fra marken: ’Kom straks hit og legg deg til bords’?  Vil han ikke heller si til ham: ’Gjør i stand noe som jeg kan ha til aftens, og ta på deg et forkle og vart meg opp til jeg er ferdig med å spise og drikke, og etterpå kan du selv spise og drikke’?  Han vil vel ikke føle takknemlighet overfor slaven fordi han har gjort de ting han var pålagt? 10  Slik skal også dere, når dere har gjort alt det dere er pålagt, si: ’Vi er udugelige slaver.+ Det vi har gjort, er det vi var skyldige å gjøre.’» 11  Og mens han var på vei til Jerusalem, drog han midt gjennom* Samạria og Galilẹa.+ 12  Og da han gikk inn i en landsby, møtte ti spedalske+ menn ham, men de stilte seg opp langt borte. 13  Og de hevet sin røst og sa: «Jesus, Lærer, ha barmhjertighet+ med oss!» 14  Og da han fikk se dem, sa han til dem: «Gå og vis dere for prestene.»+ Mens de så gikk av sted, ble de renset.+ 15  En av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og med høy røst æret+ han Gud. 16  Og han falt på sitt ansikt for Jesu* føtter+ og takket ham; han var for øvrig en samaritan.+ 17  Jesus svarte ved å si: «Ble ikke de ti renset? Hvor er da de ni andre? 18  Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne mannen fra en annen nasjon?» 19  Og han sa til ham: «Reis deg og gå av sted; din tro har gjort deg frisk.»*+ 20  Men da han ble spurt av fariseerne om når Guds rike skulle komme,+ svarte han dem og sa: «Guds rike kommer ikke på en iøynefallende måte; 21  heller ikke kommer folk til å si: ’Se her!’, eller: ’Der!’+ For se, Guds rike* er midt iblant dere.»*+ 22  Så sa han til disiplene: «Det skal komme dager da dere skal ønske å se en av Menneskesønnens dager, men dere skal ikke se den.+ 23  Og folk skal si til dere: ’Se der!’, eller: ’Se her!’+ Gå ikke dit ut og løp ikke etter dem.+ 24  For liksom lynet,+ når det glimter, lyser fra ett område under himmelen til et annet område under himmelen, slik skal Menneskesønnen+ være. 25  Men først må han gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av denne generasjon.+ 26  Og akkurat som det gikk til i Noahs dager,+ slik skal det også være i Menneskesønnens dager:+ 27  De spiste, de drakk, menn giftet seg, kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og flommen* kom og tilintetgjorde dem alle.+ 28  Likeså — akkurat som det gikk til i Lots dager:+ De spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde. 29  Men på den dag da Lot gikk ut av Sodọma, regnet det ild og svovel fra himmelen og tilintetgjorde dem alle.+ 30  På samme måte skal det være på den dag da Menneskesønnen skal åpenbares.+ 31  På den dag må den som er på taket, men som har tingene sine i huset, ikke gå ned for å hente dem, og likeså den som er ute på åkeren — han må ikke vende tilbake til de ting som er bak. 32  TENK * Lots hustru.+ 33  Enhver som søker å bevare sin sjel* i trygghet, skal miste den, men enhver som mister den, skal bevare den i live.+ 34  Jeg sier dere: Den natten skal to menn være i én seng; den ene skal bli tatt med, men den andre skal bli latt tilbake.+ 35  Det skal være to kvinner som maler på samme kvern; den ene skal bli tatt med, men den andre skal bli latt tilbake.»+ 36 * —— 37  Og det fikk dem til å si til ham: «Hvor, Herre?» Han sa til dem: «Hvor kroppen* er,+ der skal også ørnene samles.»+

Fotnoter

«midt gjennom». El.: «gjennom traktene mellom».
Bokst.: «hans».
El.: «har frelst (reddet) deg».
El.: «i DERES midte».
El.: «kongerike; kongedømme».
El.: «vannflommen; den store oversvømmelsen». Gr.: ho kataklysmọs; lat.: dilụvium; J17,18,22(hebr.): hammabbụl, «vannflommen».
El.: «HUSK».
El.: «sitt liv». Gr.: ten psykhẹn autou; J17,18,22(hebr.): nafsj(av nẹfesj).
Mangler i P75אABW; DVgSyc,h,p,s: «To menn skal være på åkeren; den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli latt tilbake.» (Jf. Mt 24:40.)
El.: «legemet»; el.: «den døde kroppen».