Lukas 18:1–43
18 Så fortsatte han ved å fortelle dem en illustrasjon om at de alltid måtte be og ikke gi opp,+
2 idet han sa: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noe menneske.
3 Men det var en enke i den byen, og hun gikk stadig+ til ham og sa: ’Sørg for at jeg får min rett overfor min motpart i retten.’
4 Og en tid ville han ikke, men senere sa han til seg selv: ’Selv om jeg verken frykter Gud eller har respekt for noe menneske,
5 vil jeg i alle fall sørge for at denne enken får sin rett, ettersom hun stadig skaper vanskeligheter for meg,+ så hun ikke skal fortsette å komme og slå løs på+ meg* til jeg er helt ferdig.’»
6 Så sa Herren: «HØR hva dommeren sa, enda han var urettferdig!
7 Sannelig — skulle da ikke Gud sørge for at hans utvalgte får sin rett,+ de som roper til ham dag og natt, selv om han er langmodig+ mot dem?
8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de hurtig får sin rett.+ Men når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne troen* på jorden?»
9 Men til noen som hadde den tillit til seg selv at de var rettferdige,+ og som regnet de andre for ingenting,+ holdt han også fram denne illustrasjonen:
10 «To menn gikk opp til templet for å be; den ene var fariseer og den andre skatteoppkrever.
11 Fariseeren stilte seg opp+ og begynte å be+ for seg selv med disse ord: ’Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker — utpressere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller endog som denne skatteoppkreveren.+
12 Jeg faster to ganger i uken; jeg gir tiende av alt jeg erverver meg.’+
13 Men skatteoppkreveren, som stod et stykke borte, ville ikke engang løfte sine øyne mot himmelen, men slo seg hele tiden for sitt bryst+ og sa: ’Gud, vær nådig mot meg, en synder.’+
14 Jeg sier dere: Da denne gikk ned til sitt hjem, hadde han vist seg å være mer rettferdig+ enn den andre; for enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.»+
15 Nå begynte folk også å komme til ham med spedbarna* sine for at han skulle røre ved dem; men da disiplene så det, begynte de å refse dem.+
16 Men Jesus kalte barna til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og forsøk ikke å hindre dem. For Guds rike hører slike til.+
17 Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike liksom et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»+
18 Og en viss styresmann spurte ham og sa: «Gode Lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»+
19 Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud.+
20 Du kjenner budene:+ ’Begå ikke ekteskapsbrudd,+ myrd ikke,+ stjel ikke,+ avlegg ikke falskt vitnesbyrd,+ ær din far og mor.’»+
21 Da sa han: «Alle disse har jeg holdt fra ungdommen av.»+
22 Etter at Jesus hadde hørt det, sa han til ham: «Det er ennå én ting som mangler hos deg: Selg alt det du har, og del ut til fattige, og du skal få en skatt i himlene; kom så og bli min etterfølger.»+
23 Da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var meget rik.+
24 Jesus så på ham og sa: «Hvor vanskelig det vil være for dem som har penger, å komme inn i Guds rike!+
25 Ja, det er lettere for en kamel å komme gjennom øyet på en synål enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+
26 De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»
27 Han sa: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»+
28 Men Peter sa: «Se, vi har forlatt våre egne ting og fulgt deg.»+
29 Han sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,+
30 som ikke skal få mange ganger mer i denne tiden, og i den kommende tingenes ordning* evig liv.»+
31 Så tok han de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet ved profetene+ med hensyn til Menneskesønnen, skal bli oppfylt.+
32 Han skal for eksempel bli overgitt til mennesker av nasjonene og bli gjort narr+ av og bli uforskammet behandlet+ og spyttet på;+
33 og etter at de har pisket+ ham, skal de drepe+ ham, men på den tredje dag skal han oppstå.»+
34 De fikk imidlertid ikke tak i meningen med noen av disse ting; men denne uttalelsen var skjult for dem, og de forstod ikke det som ble sagt.+
35 Da han nå nærmet seg Jẹriko, satt det en blind mann ved siden av veien og tigget.+
36 Fordi han hørte en folkemengde gå forbi, begynte han å spørre hva dette skulle bety.
37 De fortalte ham da: «Jesus, nasareeren, går forbi!»+
38 Da ropte han og sa: «Jesus, Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»+
39 Og de som gikk foran, begynte å si strengt til ham at han skulle tie stille, men han fortsatte å rope desto mer: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»+
40 Da stanset Jesus og bød at mannen skulle føres til ham.+ Da han var kommet nær, spurte Jesus* ham:
41 «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?»+ Han sa: «Herre, la meg få synet igjen.»+
42 Da sa Jesus til ham: «Bli seende igjen; din tro har gjort deg frisk.»*+
43 Og i samme øyeblikk fikk han synet igjen,+ og han begynte å følge ham og æret Gud.+ Og alt folket lovpriste Gud da de så det.
Fotnoter
^ El.: «slå meg i ansiktet»; el.: «trakassere meg». Av et verb som betyr «slå under øyet».
^ El.: «denne troen; en slik tro».
^ El.: «barna».
^ «i den . . . tingenes ordning». Gr.: en toi aiọni; lat.: in saeculo; J22(hebr.): ba‛olạm. Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning».
^ Bokst.: «han».
^ El.: «har frelst (reddet) deg».
