Malaki 1:1–14

1  Et utsagn: Jehovas ord+ om Israel ved Malạki:*  «Jeg har elsket dere,»+ har Jehova sagt. Og dere har sagt: «På hvilken måte har du elsket oss?»+ «Var ikke Esau Jakobs bror?»+ lyder Jehovas utsagn. «Men jeg elsket Jakob,+  og Esau+ har jeg hatet; og til slutt gjorde jeg hans fjell til en ødslig ødemark+ og gav hans arv til ødemarkens sjakaler.»+  «Fordi Ẹdom* fortsetter å si: ’Vi er blitt ødelagt, men vi skal vende tilbake og bygge opp de herjede stedene’, er dette hva hærstyrkenes Jehova* har sagt: ’De — de skal bygge, men jeg for min del skal rive ned.+ Og folk skal visselig kalle dem «ondskapens område»* og «det folk som Jehova har fordømt+ til uavgrenset tid».  Og DERES egne øyne skal se det, og dere skal si: «Måtte Jehova bli opphøyd over Israels område.»’»+  «’En sønn ærer sin far+ og en tjener sin store herre.*+ Så hvis jeg er far,+ hvor er da den ære som tilkommer meg?+ Og hvis jeg er en Stor Herre, hvor er da frykten+ for meg?’ har hærstyrkenes Jehova sagt til dere, dere prester som forakter mitt navn.+ ’Og dere har sagt: «På hvilken måte har vi foraktet ditt navn?»’  ’Ved å frambære besmittet brød på mitt alter.’+ ’Og dere har sagt: «På hvilken måte har vi besmittet deg?»’ ’Ved å si: «Jehovas bord+ er foraktelig.»+  Og når dere frambærer et blindt dyr for å ofre det: «Det er ikke noe ondt.» Og når dere frambærer et halt eller et sykt dyr: «Det er ikke noe ondt.»’»+ «Jeg ber deg, før det fram for din stattholder. Kommer han til å synes om deg, eller kommer han til å ta vennlig imot deg?» har hærstyrkenes Jehova sagt.  «Og nå ber jeg dere: Gjør Guds* ansikt mildere stemt,+ så han kan vise oss sin gunst.+ Fra DERES hånd er dette kommet. Kommer han til å ta vennlig imot noen av dere?» har hærstyrkenes Jehova sagt. 10  «Og hvem blant dere vil stenge dørene?+ Og dere vil ikke tenne ild på mitt alter — for intet.+ Jeg har ikke behag i dere,» har hærstyrkenes Jehova sagt, «og offergaven fra DERES hånd synes jeg ikke om.»+ 11  «For fra solens oppgang like til dens nedgang skal mitt navn bli stort blant nasjonene,+ og på hvert sted vil offerrøyk+ bli frambrakt, vil en gave bli frambåret for mitt navn, ja en ren gave;+ for mitt navn skal bli stort blant nasjonene,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt. 12  «Men dere vanhelliger+ meg* ved å si: ’Jehovas* bord er besmittet, og dets frukt — dets mat — er foraktelig.’+ 13  Og dere har sagt: ’Se, noe så trettende!’,+ og dere har gjort så en fnyser av det,»* har hærstyrkenes Jehova sagt. «Og dere har kommet med noe som er revet bort, og med det halte og det syke;+ ja, dere har kommet med det som gave. Kan jeg finne behag i dette av DERES hånd?»+ har Jehova sagt. 14  «Og forbannet være den som handler på en slu måte når det i hans flokk finnes et hanndyr og han avlegger et løfte, men ofrer et ødelagt dyr til Jehova.*+ For jeg er en stor Konge,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt, «og mitt navn kommer til å inngyte frykt blant nasjonene.»+

Fotnoter

«Malaki», MTSyVg; LXX: «hans sendebud (engel)».
«hærstyrkenes Jehova». Hebr.: Jehwạh tseva’ọth. Dette uttrykket forekommer 24 ganger i Malakis bok. Se tillegget, 1J.
El.: «grense».
Betyr «rød; rødlig». Et tilnavn som Esau fikk, ifølge 1Mo 25:30; 36:1.
«sin store herre». Hebr.: ’adhonạw, flt. av ’adhọn, øyensynlig majestetsflt.
El.: «Den Guddommeliges». Hebr.: ’El; gr.: . . . theou . . . ; lat.: Dẹi; Sy: «Jehovas».
«meg» var den opprinnelige lesemåten. Soferim (jødiske avskrivere) endret teksten til «ham» el. «det». TLXXSyVg: «det». Se tillegget, 2B.
Et av de 134 stedene der soferim endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«av det», ifølge soferims rettelse, i stedet for «av meg». En av soferims 18 tekstrettelser. Se tillegget, 2B.
Se fotn. til v. 12, «Jehovas».