Matteus 14:1–36

14  På denne tiden hørte Herodes,* landsdelsherskeren,* ryktet om Jesus+  og sa til sine tjenere: «Dette er døperen Johannes. Han er blitt oppreist fra de døde, og det er derfor de kraftige gjerningene* virker i ham.»+  For Herodes hadde arrestert Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herọdias, hans bror Filips hustru.+  Johannes hadde nemlig gjentatte ganger sagt til ham: «Du har ikke lov til å ha henne.»+  Men selv om han ønsket å drepe ham, var han redd for folkemengden, for de regnet ham som en profet.+  Men da Herodes’ fødselsdag+ ble feiret, opptrådte Herọdias’ datter med dans og behaget Herodes i den grad  at han med en ed lovte å gi henne hva hun enn bad om.+  Da sa hun, instruert av sin mor: «Gi meg her på et fat døperen Johannes’ hode.»+  Selv om kongen ble bedrøvet, befalte han av hensyn til sine eder og dem som lå til bords sammen med ham, at det skulle bli gitt henne;+ 10  og han sendte bud og lot Johannes halshogge i fengselet. 11  Og hans hode ble brakt på et fat og gitt til piken, og hun brakte det til sin mor.+ 12  Til slutt kom hans disipler og fjernet liket og begravet ham,+ og de kom og fortalte det til Jesus. 13  Da Jesus hørte dette, drog han bort derfra med båt til et øde sted for å være for seg selv;+ men folkeskarene fikk høre om det og fulgte etter ham til fots fra byene. 14  Da han nå kom fram,* så han en stor folkemengde; og han følte medlidenhet+ med dem, og han leget deres syke.+ 15  Men da kvelden falt på, kom hans disipler til ham og sa: «Stedet er øde, og det er allerede sent; send folkeskarene bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg noe å spise.»+ 16  Men Jesus sa til dem: «De behøver ikke å dra; gi dere dem noe å spise.»+ 17  De sa til ham: «Vi har ikke noe annet her enn fem brød og to fisker.»+ 18  Han sa: «BRING dem hit til meg.» 19  Deretter bød han folkeskarene å legge seg ned i gresset og tok de fem brødene og de to fiskene, og idet han så opp mot himmelen, uttalte han en velsignelse,+ og da han hadde brutt brødene, delte han dem ut til disiplene, og disiplene delte dem ut til folkeskarene.+ 20  Så spiste alle og ble mette, og de samlet opp de stykkene som var blitt til overs, tolv kurver fulle.+ 21  Men de som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og små barn.+ 22  Han nødde så straks sine disipler til å gå i båten og dra i forveien for ham til den andre siden, mens han sendte folkeskarene bort.+ 23  Da han omsider hadde sendt folkeskarene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be.+ Selv om det ble sent, var han der alene. 24  Nå var båten mange hundre meter* fra land, og bølgene slo hardt mot den, for vinden stod imot dem.+ 25  Men i den fjerde nattevaktsperiode* kom han til dem, gående på sjøen.+ 26  Da disiplene fikk se ham komme gående på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et overnaturlig fenomen!»+ Og de skrek av frykt. 27  Men straks talte Jesus til dem med disse ordene: «Fatt mot, det er meg;+ frykt ikke.» 28  Peter svarte ved å si til ham: «Herre, hvis det er deg, så gi meg befaling om å komme til deg på vannet.» 29  Han sa: «Kom!» Så steg Peter ned fra båten+ og gikk på vannet og kom imot Jesus. 30  Men da han så stormen, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!» 31  Straks rakte Jesus ut hånden og grep fatt i ham og sa til ham: «Du med lite tro, hvorfor gav du etter for tvil?»+ 32  Og etter at de var kommet opp i båten, la stormen seg. 33  De som var i båten, bøyde seg da ærbødig for ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn.»+ 34  Og de kom over og kom i land i Gennẹsaret.+ 35  Da mennene på stedet gjenkjente ham, sendte de bud ut i hele det omkringliggende området, og folk kom til ham med alle som var syke.+ 36  Og de begynte å bønnfalle ham om at de bare måtte få røre ved frynsen på ytterkledningen hans;+ og alle som rørte ved den, ble gjort helt friske.

Fotnoter

Se fotn. til Lu 3:1, «Herodes».
Bokst.: «tetrarken [dvs. herskeren over en fjerdedel av et område]», en vasallfyrste underlagt den romerske keiseren.
«de kraftige gjerningene». El.: «miraklene».
El.: «steg ut av båten».
Bokst.: «mange stadier». En stadie var 1/8 romersk mil, dvs. ca. 185 m.
Den siste nattevakten (fra ca. kl. 3 til soloppgang) etter den greske og romerske inndelingen av natten. Jødene hadde opprinnelig tre nattevakter (jf. 2Mo 14:24 og Dom 7:19), men senere antok de det romerske systemet med fire nattevakter. Se fotnoter til Mr 13:35.