Matteus 19:1–30

19  Da nå Jesus hadde fullført disse ord, forlot han Galilẹa og kom til Judẹas grensetrakter på den andre siden av Jordan.+  Og store folkeskarer fulgte ham, og han leget dem der.+  Og noen fariseere kom bort til ham for å sette ham på prøve og sa: «Har en mann lov til å skille seg fra* sin hustru av en hvilken som helst grunn?»+  Han svarte ved å si: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av gjorde dem til mann og kvinne+  og sa: ’Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor+ og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød’?+  Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.»+  De sa til ham: «Hvorfor har da Moses foreskrevet at en kan gi henne en skilsmisseattest og skille seg fra henne?»+  Han sa til dem: «Av hensyn til DERES hardhjertethet+ gjorde Moses den innrømmelse at dere kan skille dere fra DERES hustruer, men slik har det ikke vært fra begynnelsen av.+  Jeg sier dere at enhver som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn utukt* og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.»*+ 10  Disiplene sa til ham: «Hvis det er slik mannens stilling er i forholdet til hans hustru, da er det ikke tilrådelig å gifte seg.»+ 11  Han sa til dem: «Ikke alle gir rom for dette ord, men bare de som har gaven.+ 12  For det er evnukker som er født slik fra mors liv,+ og det er evnukker som er gjort til evnukker av mennesker, og det er evnukker som har gjort seg selv til evnukker for himlenes rikes skyld. La den som kan gi rom for det, gi rom for det.»+ 13  Så ble små barn ført til ham for at han skulle legge hendene på dem og be; men disiplene refset* dem.+ 14  Men Jesus sa: «La de små barna være, og slutt med å hindre dem i å komme til meg, for himlenes rike hører slike til.»+ 15  Og han la hendene på dem og drog derfra.+ 16  Og se, det kom en bort til ham og sa: «Lærer, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»+ 17  Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det som er godt? Det er én som er god.+ Men hvis du ønsker å gå inn til livet, så hold stadig budene.»+ 18  Han sa til ham: «Hvilke?»+ Jesus sa: «Jo, du skal ikke myrde,+ du skal ikke begå ekteskapsbrudd,*+ du skal ikke stjele,+ du skal ikke vitne falskt,+ 19  ær din far og din mor,+ og du skal elske din neste som deg selv.»+ 20  Den unge mannen sa til ham: «Alle disse har jeg holdt; hva mangler jeg ennå?» 21  Jesus sa til ham: «Hvis du vil være fullkommen, gå da og selg de ting du eier, og gi til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen;+ kom så og bli min etterfølger.»+ 22  Da den unge mannen hørte denne uttalelsen, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.+ 23  Men Jesus sa til sine disipler: «Jeg sier dere i sannhet at det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.+ 24  Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+ 25  Da disiplene hørte det, gav de uttrykk for meget stor forbauselse og sa: «Hvem kan egentlig bli frelst?»+ 26  Jesus så dem i øynene og sa til dem: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»+ 27  Da svarte Peter ved å si til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva vil egentlig bli oss til del?»+ 28  Jesus sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: I gjenskapelsen,* når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.+ 29  Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller jordstykker for mitt navns skyld, skal få mange ganger mer og arve evig liv.+ 30  Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.+

Fotnoter

«skille seg fra». Bokst.: «løse». Jf. fotn. til 3Mo 22:13.
«utukt». Gr.: porneiai, dativ ent.; lat.: fornicatiọnem; J17,18,22(hebr.): zenụth. Se tillegget, 5A.
Se fotn. til v. 18.
El.: «talte strengt til».
«du skal ikke begå ekteskapsbrudd». Gr.: Ou moikheuseis; lat.: non adulterạbis; J18,22(hebr.): lo’ tin’ạf. Se fotnoter til 5:32, «begår ekteskapsbrudd», og Ese 16:32.
El.: «I gjenfødelsen (fornyelsen)». Gr.: en tei palingenesịai; lat.: in regeneratiọne; syr.: be‛alma’ chadta’, «I den nye tidsalder». Jf. fotn. til Tit 3:5.