Matteus 20:1–34
20 For himlenes rike er lik en mann, en husbond, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården+ sin.
2 Da han var blitt enig med arbeiderne om en denạr* om dagen,+ sendte han dem bort i vingården sin.
3 Da han også gikk ut omkring den tredje time,*+ så han andre stå arbeidsledige på torget;+
4 og til dem sa han: ’Gå også dere bort i vingården, og det som er rett, vil jeg gi dere.’
5 De gikk så av sted. Omkring den sjette+ og den niende time*+ gikk han igjen ut og gjorde det samme.
6 Til slutt, omkring den ellevte time,* gikk han ut og fant andre stående der, og han sa til dem: ’Hvorfor har dere stått her arbeidsledige hele dagen?’
7 De sa til ham: ’Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ’Gå også dere bort i vingården.’+
8 Da det ble kveld,+ sa vingårdens herre til sin betrodde mann: ’Kall på arbeiderne og betal dem deres lønn,+ idet du begynner med de siste og går videre til de første.’
9 Da de fra den ellevte time kom, fikk de en denạr hver.
10 Da så de første kom, trakk de den slutning at de ville få mer; men de fikk også lønn etter satsen — én denạr.
11 Da de fikk den, begynte de å murre mot husbonden+
12 og sa: ’Disse siste har utført én times arbeid; likevel har du stilt dem likt med oss som har båret dagens byrde og den brennende hete!’
13 Men han svarte en av dem ved å si: ’Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denạr?+
14 Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.+
15 Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil, med mine egne ting? Eller er ditt øye ondt*+ fordi jeg er god?’+
16 Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»+
17 Da Jesus nå skulle til å dra opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene+ til side, så de var for seg selv, og sa til dem på veien:
18 «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden+
19 og overgi ham til mennesker av nasjonene til å bli gjort narr av og bli pisket og pælfestet,*+ og den tredje dagen skal han bli oppreist.»+
20 Da kom mor til Sebedẹus-sønnene+ til ham sammen med sønnene sine, bøyde seg ærbødig og bad ham om noe.+
21 Han sa til henne: «Hva ønsker du?» Hun sa til ham: «Si at disse mine to sønner skal få sette seg, én ved din høyre hånd og én ved din venstre, i ditt rike.»+
22 Jesus sa som svar: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger+ som jeg skal til å drikke?» De sa til ham: «Det kan vi.»
23 Han sa til dem: «Dere skal ganske visst drikke mitt beger,+ men det å sette seg ved min høyre hånd og ved min venstre står det ikke til meg å gi, men det hører dem til som det er beredt for av min Far.»+
24 Da de ti andre hørte om dette, ble de harme på de to brødrene.+
25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at nasjonenes herskere rår som herrer over dem, og stormennene utøver myndighet over dem.+
26 Slik er det ikke blant dere;+ men enhver som vil bli stor blant dere, skal være DERES tjener,*+
27 og enhver som vil være først blant dere, skal være DERES slave;+
28 liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene*+ og gi sin sjel* som en løsepenge* i bytte for mange.»+
29 Da de nå drog ut av Jẹriko,+ fulgte en stor folkemengde ham.
30 Og se, to blinde menn satt ved siden av veien, og da de hørte at Jesus kom forbi, ropte de og sa: «Herre,* ha barmhjertighet med oss, Davids Sønn!»+
31 Men folkemengden sa strengt til dem at de skulle tie stille; likevel ropte de bare enda høyere og sa: «Herre, ha barmhjertighet med oss, Davids Sønn!»+
32 Da stanset Jesus, kalte på dem og sa: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»
33 De sa til ham: «Herre, la våre øyne bli åpnet.»+
34 Grepet av medlidenhet rørte Jesus ved øynene deres,+ og straks fikk de synet, og de fulgte ham.+
Fotnoter
^ En romersk sølvmynt som veide 3,85 g.
^ Regnet fra soloppgang; altså ca. kl. 9.
^ Dvs. ca. kl. 12 og ca. kl. 15.
^ Dvs. ca. kl. 17.
^ El.: «misunnelig».
^ Se tillegget, 5C.
^ «tjener». Gr.: diạkonos; lat.: minịster (av mịnus, «mindre»); J22(hebr.): mesjarẹth.
^ «for å tjene». Gr.: diakonẹsai; lat.: ministrạre; J17,18,22(hebr.): lesjarẹth.
^ El.: «sitt liv». Gr.: ten psykhẹn autou; lat.: ạnimam sụam; J17,18,22(hebr.): nafsjọ.
^ «løsepenge». Gr.: lỵtron; lat.: redemptiọnem; J17,18,22(hebr.): kọfer. Jf. fotn. til 1Ti 2:6, «tilsvarende løsepenge».
^ «Herre», P45BCWVg; א: «Jesus»; mangler i DSyc.
