Matteus 4:1–25

4  Så ble Jesus av ånden ført opp i ødemarken+ for å bli fristet+ av Djevelen.  Etter at han så hadde fastet i førti dager og førti netter,+ følte han seg sulten.  Og Fristeren+ kom og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn,+ så si til disse steinene at de skal bli til brød.»  Men han svarte ved å si: «Det står skrevet: ’Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas* munn.’»+  Så tok Djevelen ham med seg inn i den hellige by,+ og han stilte ham på templets murkrans  og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så kast deg ned;+ for det står skrevet: ’Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, så du aldri skal støte din fot mot en stein.’»+  Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: ’Du skal ikke sette Jehova* din Gud på prøve.’»+  Djevelen tok ham også med seg til et usedvanlig høyt fjell og viste ham alle verdens* riker+ og deres herlighet,  og han sa til ham: «Alt dette vil jeg gi deg+ hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg.»+ 10  Da sa Jesus til ham: «Gå bort, Satan! For det står skrevet: ’Det er Jehova* din Gud du skal tilbe,+ og det er bare ham+ du skal yte hellig tjeneste.’»*+ 11  Da forlot Djevelen ham,+ og se, engler kom og begynte å tjene ham.+ 12  Da han nå hørte at Johannes var blitt arrestert,+ drog han til Galilẹa.+ 13  Senere, etter at han hadde forlatt Nạsaret, kom han og bosatte seg i Kapẹrnaum+ ved sjøen i Sẹbulons og Nạftalis+ distrikter, 14  for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jesaja, som sa: 15  «Sẹbulons land og Nạftalis land, langs havveien, på den andre siden av Jordan, nasjonenes Galilẹa!+ 16  Det folk som satt i mørke,+ så et stort lys,+ og de som satt i et dødsskyggens land — lys+ steg opp over dem.»+ 17  Fra da av begynte Jesus å forkynne og si: «VIS anger,*+ for himlenes rike+ er kommet nær.» 18  Mens han gikk langs Galilẹa-sjøen, så han to brødre, Simon,+ som kalles Peter,+ og hans bror Andreas, som holdt på med å kaste et fiskegarn i sjøen, for de var fiskere. 19  Og han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»+ 20  Straks forlot de garnene+ og fulgte ham. 21  Og da han gikk videre derfra, så han to andre+ som var brødre, Jakob, Sebedẹus’ sønn,+ og hans bror Johannes, i båten sammen med Sebedẹus, deres far, opptatt med å bøte garnene sine, og han kalte dem. 22  Straks forlot de båten og sin far og fulgte ham. 23  Så drog han omkring+ i hele Galilẹa+ og underviste i synagogene+ deres og forkynte det gode budskap* om riket* og leget all slags sykdom+ og all slags skrøpelighet blant folket. 24  Og ryktet om ham kom ut i hele Syria;+ og de kom til ham med alle som hadde det vondt+ og led av forskjellige sykdommer og plager, demonbesatte og epileptikere+ og lamme, og han leget dem. 25  Derfor fulgte store folkeskarer ham, fra Galilẹa+ og Dekạpolis* og Jerusalem+ og Judẹa og fra den andre siden av Jordan.

Fotnoter

Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
«verdens». Gr.: τοῦ κόσμου (tou kọsmou); lat.: mụndi.
Se tillegget, 1D.
«du skal yte hellig tjeneste». Gr.: latreuseis; J17,18,22(hebr.): ta‛avọdh, «du skal tjene (tilbe)». Se fotn. til 2Mo 3:12.
El.: «Dere må endre sinn».
«det gode budskap». El.: «evangeliet». Gr.: to euaggẹlion; lat.: evangẹlium.
El.: «kongeriket; kongedømmet».
El.: «De ti byer[s forbund]».